mandag 3. november 2008

ProgKjellers Unsung Heroes Part I

onsdag 5. november kl. 18:30Café Art'é


Så dette blir først og fremst nok en Canterburykveld der dere får høre musikk fra bla. disse platene. (Noen av klassikerne vil bli spilt i sin helhet, på LP):




fredag 24. oktober 2008

ProgKjeller våkner fra dvalen!

Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 11
Tid: Onsdag 29. oktober, kl. 19.00

Etter en uforsvarlig lang pause på flere måneder, har vi igjen gleden av å avduke det populære (sic) klubbkonseptet ProgKjeller. Fra 19.00 og utover vil vi spille en seks timer lang liste med variert og god prog, hovedsakelig fra syttitallet. Vi ønsker med dette å gjenopplive en velprøvd og god tradisjon, og vi håper alle dere godtfolk har mulighet til å dukke opp førstkommende onsdag.

Velkommen!

tirsdag 1. juli 2008

ProgKjeller presenterer: Manfred Mann's Earth Band

Onsdag 18. juni kl. 18:00Café Art'é

Kveldens arrangører: Trond Gjellum og Roar Kjærnstad.


Manfred Mann var en utvandret sørafrikaner som kom til London på begynnelsen av sekstitallet for å prøve seg som musiker. Med bandet Manfred Mann fikk han en rekke større og mindre suksesser med både egne låter og diverse coverversjoner av andres materiale. Ikke bare var Mann en særdeles habil keyboardist, men også en dyktig komponist og arrangør. Når bandet Manfred Mann gikk i oppløsning mot slutten av sekstiåra, fortsatte Mann samarbeidet med vokalist Mike Hugg i bandet Chapter Three. De ga ut et par skiver med eksperimentell popmusikk der synther hadde en fremtredende rolle. Men Mann ville lage et større band, og når Hugg ikke ville dette, gikk også Chapter Three i oppløsning.

Hans neste band fikk navnet Earth Band, og for å trekke veksler på gamle dager, føyde han til Manfred Mann foran. Musikerne var dyktige instrumentalister, og med Manns keyboards og vokalist Mick Rogers’ rustne og sjarmerende stemme i fokus, fikk bandet fort et godt rykte. De tre første skivene hadde fortsatt sin basis i bluesrock og pop, men med fjerde albumet Solar Fire, begynte det å skje ting…

Med åpningslåta, en monumental og imponerende symfonisk utblåsning av en coversjon av Bob Dylans “Father Of Day, Father Of Night”, viste bandet seg fra en ny og mer progressiv side. Manns imponerende Moog-arbeid og surklende Hammondorgel står i fokus med Rogers konsise og syrete gitarspill, og totalt skaper bandet en imponerende spacerock-klassiker. Det er ikke bort i skogene komplisert, men heller stemningsskapende og fengende. Samspillet er på topp og de mer jam-aktige partiene henger godt sammen og er ikke for lange.

På de påfølgende skivene The Good Earth (som faktisk inkluderte en slipp på coveret som du kunne sende inn for å bli eier av et landområde i England) og Nightinggales And Bombers fulgte bandet opp med veldreid, småpsykedelisk popmusikk som ikke klarte å toppe Solar Fire. Først på The Roaring Silence skifter bandet fokus mot et mer strengt arrangert lydbilde med mange morsomme rytmiske og melodiske detaljer. Spesielt låta “Starbird” inneholder små takskifter som er fiffig utført. Den nye vokalisten Chris Thompson har en fyldig og uttrykksfull stemme som kler musikken godt. På oppfølgeren Watch klaffer det helt, og er vel i mine og mange andres ører kanskje den mest helstøpte Earth Band-skiva. Særlig låtene “Mighty Quinn” (en Dylan-cover) og “Davy’s On The Road Again” (en gammel The Band-klassiker) viser et band som klarer å smi et spennende og utfordrende arrangement rundt en ganske vanlig rockelåt. Dessverre gikk bandet inn i en periode med uendelig personellbytter og skiver som vandret litt hit og dit uten egentlig å tørre å gjøre noe. Her og der finnes det lys i mørke og av den senere produksjonen, er det nok Masque fra 1987 som skiller seg mest positivt ut med sine fint omarrangerte versjoner av Holsts Planetene.

mandag 23. juni 2008

JazzKjeller I

Vi har sammen med entusiastene Christian Hoel Skjønhaug (CHS) og Roar Kjærnstad (RK) valgt ut åtte jazzalbum med en viss relasjon til rock og prog. Ofte kalt jazz/fusion eller jazzrock.



Return to Forever – Romantic Warrior 45:48 (1976) D

Don Cherry – Brown Rice 39:11 (1975) C

Herbie Hancock – Crossings 46:21 (1972) C

Weather Report – Black Market 37:17 (1976) CHS

John McLaughlin – Extrapolation 38:34 (1969) RK

Jaco Pastorius – Jaco Pastorius 41:34 (1976) CHS

Mahavishnu Orchestra – Apocalypse 51:56 (1974) RK

Dedalus – Dedalus 37:12 (1973) D

mandag 16. juni 2008

KrautKjeller II

onsdag 18. juni kl. 18:00Café Art'é

Krautrock hele kvelden!

Nesten alle varianter av tysk søttitallsrock blir kalt for kraut, så det er vanskelig å skulle forklare hva begrepet innbefatter utover det rent geografiske. De tidligste utgivelsene fra helt på tampen av sekstitallet av bla. Amon Düül II, Can, Xhol Caravan er ganske utfrika spacerock/psykedelia.


Men med søttitallet kommer den eksperimentelle sjangerbastardgruppa Faust, og elektronisk-musikkpionerer som Tangerine Dream og Kraftwerk på banen. Imens Can, Cluster og Neu! mfl. utviklet en slags minimalistisk, repeterende ambient musikk, som kan minne om postrock lagd 25 år før tida. Det viktigste er at det ble skapt enorme mengder eksperimentvillig musikk som fortsatt har stor innflytelse på de fleste band med ambisjoner om å utfordre populærmusikkens grenser.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles Krautrock, mens servering av mat
og drikke vil foregå som normalt.

mandag 9. juni 2008

SlappKjeller

Vi orker bare å sette på noen plater vi liker, og knapt nok det.

Eric Dolphy - Out to Lunch (42:15) 1964

Frank Zappa - Hot Rats (47:05) 1969

Can - Ege Bamyasi (40:09) 1972

Hatfield and North - The Rotter's Club (57:01, med ett bonusspor) 1975

Premiata Forneria Marconi - Storia di un Minuto (34:38) 1972

Kraftwerk - The Man-Machine (36:18) 1978

Haikara - Haikara (44:34) 1972

Gentle Giant - Acquiring the Taste (39:18) 1971

Gong - Radio Gnome Invisible Vol. 1 - Flying Teapot (37:06) 1973

Da er det igjen ca førti min. av kvelden til hits.

lørdag 31. mai 2008

ProgKjeller: To gamle sjøfartsnasjoner braker sammen

Onsdag 4. juni kl. 18:00Café Art'é

Med et fem-til-titalls velkjente band og artister fra hvert hold, har Spania og Nederland aldri vært blant de absolutt største eksportørene av progrock, selv om de helt klart har vært viktige aktører. Vi har valgt ut to og en halv time med låter fra hver nasjon, og for dere som ikke har noen videre kjennskap til prog herfra, er det absolutt verdt å gi disse artistene en sjanse. Ta det gjerne som en forsmak til kommende helspanske og -nederlandske kvelder på ‘Kjeller.

Velkommen!

fredag 23. mai 2008

ProgKjellers progfløyte

Onsdag 28. mai kl. 18:00Café Art'é

Innen progrocken blir det gjerne lagt en særlig vekt på variert instrumentering, og instrumenter som oppfattes som ukonvensjonelle innen mainstream-rock får ofte plass i uttrykket. Vi har tidligere viet hele kvelder til sample-playback-maskinen mellotron og rekken av analoge synthesizere utviklet av Moog, og denne onsdagen ønsker vi å hylle tverrfløytas plass i progens historie. Britiske Ian Anderson (Jethro Tull) og nederlandske Thijs van Leer (Focus) var blant de som i størst grad bidro til at dette tradisjonelle orkesterinstrumentet fikk innpass og legimitet i rocken, og fløyta ble tidlig et populært tilskudd til den symfoniske progrockens lydpalett.

Vi kommer til å spille et variert sett, hovedsakelig fra 70-tallet, men også fra de nyere “bølgene” av prog-artister som avender tverrfløyte i sine arrangementer.

Velkommen!

søndag 18. mai 2008

ProgKjellers Progparalleller II

Onsdag 21. mai kl. 18:00Café Art'é

Populærmusikken kryr av artister som utviser progressive tendenser gjennom mer eller mindre hele sin karriere, som f.eks David Bowie og Kate Bush. Enda flere finner vi blant dem som, spesielt på søttitallet, slapp låter og hele album som helt klart er prog, men hvor hovedtyngden av karrieren assosieres med konvensjonell rock (Alice Cooper, Led Zeppelin …), pop (ELO, Supertramp …) eller f.eks. nyveiv/postpunk (Stranglers, Television …).

Assistert av Jono El Grande, presenterer ProgKjeller denne gang et høyst subjektivt utvalg låter vi mener har nok prog i seg til å være relevant for en kveld for erfarne proggere, såvel som nysgjerrige.

søndag 11. mai 2008

Daevid Allen & University of Errors og Soft Machine på ProgKjeller

Onsdag 14. mai kl. 18:00Café Art'é

Grunnleggeren av Soft Machine og Gong, Daevid Allen og hans University of Errors ute på europaturne og førstkommende fredag har dem konsert på Blå.

University of Errors spiller vintage Soft Machine fra 66-67, fra tiden dem sammen med Pink Floyd var den britiske psykedeliascenens mest toneangivende band. Altså musikk fra før Soft Machine platedebuterte, og Daevid i ‘67 forlot bandet og dannet Gong.



Så for å gi oss selv og dere andre en forsmak på hva man kan forvente seg spiller vi rett og slett tidlig Soft Machine, Daevid Allen, Gong + enkelte andre relaterte sekstitalls-psykedeliske godbiter, og ikke minst fra University of Errors egne album.

Dessuten er norske Tr-Ond and the Suburban Savages, forband, så vi spiller låter fra deres ferske debutalbum også.

Stikk først innom her på onsdag, og så Blå på fredag!

mandag 5. mai 2008

Folkaften på ProgKjeller

onsdag 7. mai kl. 18:00Café Art'é

Det vil altså bli en eklektisk blanding av psykedelia, middelalder, paganistisk hedonisme, kristen skjønnsang, ond og mørk så vel som skjør og vakker progressiv folk i alle varianter, med utgangspunkt i dens storhetstid på sent seksti og tidlig-søttitall. Da det strengt tatt ikke finnes noen nasjoner eller kulturer uten en form for folktradisjon, blir det minst en slik kveld til. Denne gangen vil hovedtyngden av materialet være fra Europa, og enda nærmere bestemt Storbritannia.

Vi styrer unna den mest sidrompa folkrocken, og er heller ikke så nøye på om det er prog.

søndag 27. april 2008

ProgKjeller inviterer til "ValProgsNatt"

Onsdag 30. april kl. 18:00Café Art'é og langt nord i skogen

Denne onsdagen krystes den sedvanlige ProgKjeller-gladstemninga mellom Valborgsnattas grådige, svarte kjever, før de forskremte og ekstatiske gjester virvles opp i en sylvansk bakkanal av hittil uante dimensjoner. Ïa!

Vi kommer til å spille nifs, illevarslende Valborgs-prog på Art’é fra 18.00 til 21.00. Dernest hiver vi oss rundt og jager opp i svarte skauen med drosje. Vi tar med oss tepper og musikkanlegg og annet nødvendig gods, og imens sfærene sakte nærmer seg hverandre, vil vi la spillelista fullbyrdes i Den navnløse lund, ved bredden av Det unevnelige tjern, hvor våre vårvakre vestalinner vil tenne Den valborgske ild. Vi har planer om å grille, så man får bare handle inn det man ønsker av dyrekjøtt, engangsgriller osv. Og glem for svingende ikke ildvannet! Det er lovlig langt mellom utsalgssteder i Nordmarka som fører Perlenbacher®.

De som ønsker, må selvsagt kle seg for anledningen (Noen forslag: 1 , 2 eller 3).

Alt dette med forbehold om godt vær.

Velkommen!

fredag 18. april 2008

ProgKjeller Presenterer Pekka Pohjola



Onsdag 23. april kl. 18:00Café Art'é



Denne onsdagen vies i sin heltet den finske bassisten og komponisten Pekka Pohjola fra bla. finske Wigwam, The Pekka Pohjola Group pluss en rekke soloalbum. Vi skal innom høydepunktene fra tiden 71 til 86, og alt vil bli spilt på vinyl!


Det som er så moro med Pekka er at han ikke “dabbet” av utover 70 tallet, men fortsatte å lage god musikk gjennom hele 80 tallet og helt frem til vår tid. Han har alltid med seg de beste musikerne i Finland, og er orientert både mot klassisk og jazz.

Selv hater han sjangerinndeling og er kun opptatt av å lage god musikk. Frank Zappa’s Hot Rats gjorde et uslettelig inntrykk på den unge Pekka, og Zappa selv likte Pekka så godt at han ville ha han som bassist i sitt eget band. Dessverre ble det kluss med plateselskapene men det var kanskje like greit, for da kunne Pekka fortstette med sin kontrapunktikk!

- Øystein Hasnes

Velkommen!

fredag 11. april 2008

Bare bra plater på ProgKjeller

18:00 til 23:30

Art Zoyd – Générations Sans Futur 41.22

Kultivator – Barndomens Stigar 40.11

Museo Rosenbach – Zarathustra 39.22

Soft Machine – Third 75.43

Il Balletto Di Bronzo – Ys 37.44

Comus – First Utterance 49.08

Änglagård – Hybris 44.04

Vi dropper alle bonusspor og denslags (kan evt. ta noen av dem senere på kvelden).

Fra rundt elleve, halvtolv har vi fra nå av bestemt oss for å være litt løsere i snippen. Det er ingen, inkludert oss selv, som følger skikkelig med lenger uansett.

Velkommen!

(Sist onsdag var det bokrelease på cafeen)

fredag 28. mars 2008

ProgKjeller spiller alle platene til King Crimson 69-74! (reprise)

Onsdag 2. april kl. 18:00Café Art'é

King Crimson er hverken det største eller mestselgende bandet innen progressiv rock, men utvilsomt det mest innflytelsesrike. I 1969 debuterte King Crimson med det genredefinerende albumet In the Court of the Crimson King. Det symfonisk storslagne, kompleksiteten, mørket, nostalgien, avantgarde-og jazzelementene, aggresjonen og skjønnheten… alt er å finne her.

Allerede samme år som debuten ble King Crimson oppløst, og året etter gjenoppsto bandet med kun gitarist og komponist Robert Fripp igjen av originalbesetningen. Et par år etter dette er det bare Fripp igjen av også denne besetningen. Og allerede i ‘74 er bandet historie. (Helt til Fripp igjen gjenoppliver bandet syv år etter)

Nærmest all progressiv rock, uansett når, hvor og hvordan står i gjeld til søttitallsutgavene av King Crimson. Vi akter å spille alle deres syv studioalbum i sin helhet fra fem på åtte til ett.

Fra seks til fem på åtte spiller vi låter av og med band som har et distinkt KC-sound.

Velkommen!

torsdag 20. mars 2008

Geir Hasnes presenterer Gentle Giant, del 2

Onsdag 26. Mars kl. 18:00Café Art'é Gentle Giant oppfattes av mange som det ultimate progband. Genesis spilte bedre teater, ELP hadde bedre keyboard- og trommevirtuoseri og bedre solist, King Crimson hadde mørkere og mer intens gitar og mer eksperimentell besetning, Jethro Tull hadde mer sangbare melodier, osv. osv. Men Gentle Giant hadde mest av det som jeg tror gjør komposisjoner tidløse, nemlig kontrapunktikk. Stemmer og instrumenter glir inn og ut av fokus, bygger opp om hverandre, møtes og glir fra hverandre, i en grad som ingen andre progband er i nærheten av.

Gentle Giant brukte mange komposisjonsteknikker og ymse andre triks for å gjøre musikken spennende, interessant og bortimot uslitelig. Vi fokuserer på disse i denne progkjelleren, mens vi venter på at gruppa blir pensum i universitetets musikkutdannelse.

- Geir Hasnes

A Short History of Gentle Giant ved Geir Hasnes
Progressiv rock – En kort innføring for samlere ved Geir Hasnes [PDF]

fredag 7. mars 2008

Latinsk ProgKjeller

Onsdag 12. mars kl. 18:00Café Art'é

Tidlig på 70-tallet var deler av den latinamerikanske musikkscenen preget av statlig sensur. Myndighetenes overvåkning av kulturell aktivitet i land som Chile, Argentina og Uruguay satte alvorlige begrensninger for lokale utøveres uttrykk, og musikk som ble oppfattet som subversiv ble det slått hardt ned på. Enkelte artister, som chilenske Los Jaivas, måtte flykte i eksil. Tilgjengeligheten av samtidig populærmusikk fra Europa og Nord-Amerika var også begrenset. Ett resultat av denne restriktive politikken var at bølgen av progressive og symfoniske rockegrupper med enkelte unntak lot vente på seg i nesten et tiår Det ble til gjengjeld stor oppslutning rundt denne musikken mot slutten av 70-tallet, og prog-grupper blomstret opp over hele kontinentet.

Den latinamerikanske prog’en hadde siner røtter i en allerede veletablert psykedelia- og bluesrock-scene. En tilnærmelse til jazz var ikke uvanlig, og flere grupper trakk inn elementer fra indiansk musikk, ofte med bruk av etnisk perkusjon og instrumentering. Innflytelsen fra italiensk og iberisk symfonisk prog, og fra engelske band som Genesis, ELP og Camel, er ofte tydelig, selv om latinamerikansk prog i det store og hele gjenspeilet en selvstendig lokal utvikling.

Kveldens syv timer er først og fremst viet progressiv rock fra 70-tallets Latin-Amerika, men vi har også valgt ut en god del smakebiter fra vår egen samtid. Især eksperimentell, avantgardistisk prog har hatt en oppsving her i de senere år, og flere av dagens mest omtate RIO-grupper kommer fra nettopp Latin-Amerika.

Vi håper koser dere med vårt utvalg av musikk fra en (fra et europeisk ståsted) kanskje ikke fullt så velutforsket side av «progdømmet».

Velkommen!

torsdag 28. februar 2008

ProgKjeller presenterer: Pink Floyd (1967-1979)


La oss midlertidig innstille eventuelle disputter vedrørende Pink Floyds status som progrockere, og bare anerkjenne at ja, vi kunne vel alle tenke oss en Floyd-kveld på ProgKjeller! Ja?

Kveldens spilleliste tar for seg Pink Floyds karriere i tolv-års-perioden fra deres spede, syrepregede begynnelse, anført av Syd Barrett, til og med Roger Waters’ monumentale psykodrama The Wall. Av praktiske (og andre) årsaker, har vi valgt å sløyfe filmmusikken (More (1969), Obscured By Clouds (1972)) og dobbeltalbumet Ummagumma (1969), med unntak av “Grantchester Meadows”, som vi av hensyn til lytterne føler vi ikke kan stue bort. Vi har for øvrig omfavnet alt av singelmateriale som kom ut i denne perioden.


Slik ser altså kvelden ut. Her gjelder det å møte opp tidlig:

Singler

1. Arnold Layne (1967)
2. Candy And A Currant Bun (1967)
3. See Emily Play (1967)

The Piper At The Gates Of Dawn (1967) [18.08]

4. Astronomy Domine
5. Lucifer Sam
6. Matilda Mother
7. Flaming
8. Pow R. Toc H.
9. Take Up Thy Stethoscope and Walk
10. Interstellar Overdrive
11. The Gnome
12. Chapter 24
13. The Scarecrow
14. Bike

Singler

15. Apples And Oranges (1967)
16. Paintbox (1967)
17. It Would Be So Nice (1968)
18. Julia Dream (1968)

A Saucerful Of Secrets (1968) [19.03]

19. Let There Be More Light
20. Remember a Day
21. Set the Controls for the Heart of the Sun
22. Corporal Clegg
23. A Saucerful of Secrets
24. See-Saw
25. Jugband Blues

Singler

26. Point Me At The Sky (1968)
27. Careful With That Axe, Eugene (1968)

28. Grantchester Meadows (Ummagumma, 1969)

Atom Heart Mother (1970) [20:00]

29. Atom Heart Mother
30. If
31. Summer ‘68
32. Fat Old Sun
33. Alan’s Psychedelic Breakfast

Meddle (1971) [20:51]

34. One of These Days
35. A Pillow of Winds
36. Fearless
37. San Tropez
38. Seamus
39. Echoes

The Dark Side Of The Moon (1973) [21:38]

40. Speak to Me
41. Breathe
42. On the Run
43. Time
44. The Great Gig in the Sky
45. Money
46. Us and Them
47. Any Colour You Like
48. Brain Damage
49. Eclipse

Wish You Were Here (1975) [22:21]

50. Shine On You Crazy Diamond (Parts I-V)
51. Welcome to the Machine
52. Have a Cigar
53. Wish You Were Here
54. Shine On You Crazy Diamond (Parts VI-IX)

Animals (1977) [23:05]

55. Pigs on the Wing 1
56. Dogs
57. Pigs (Three Different Ones)
58. Sheep
59. Pigs on the Wing 2

The Wall (1979) [23:47]

60. In the Flesh?
61. The Thin Ice
62. Another Brick in the Wall (Part 1)
63. The Happiest Days of Our Lives
64. Another Brick in the Wall (Part 2)
65. Mother
66. Goodbye Blue Sky
67. Empty Spaces
68. Young Lust
69. One of My Turns
70. Don’t Leave Me Now
71. Another Brick in the Wall (Part 3)
72. Goodbye Cruel World
73. Hey You
74. Is There Anybody Out There?
75. Nobody Home
76. Vera
77. Bring the Boys Back Home
78. Comfortably Numb
79. The Show Must Go On
80. In the Flesh
81. Run Like Hell
82. Waiting for the Worms
83. Stop
84. The Trial
85. Outside the Wall

Velkommen!

søndag 24. februar 2008

ProgKjeller's Robert Wyatt Spesial


Før Robert Wyatt i 1973 ramlet ut av et vindu og ble lam i begge beina, var han en feiret trommeslager (og vokalist) i bla. Soft Machine og Matching Mole. Hans første soloalbum etter ulykken, den hjerteskjærende fantastiske Rock Bottom fra året etter, regnes i en karriere full av høydepunkter, som hans beste.



Det blir mest fra Wyatt’s soloalbum og Soft Machine, men vi skal også spille en god del fra hans utallige gjestebidrag opp gjennom årene på vokal eller perkusjon. Fra søttitallsinnspillinger med Kevin Ayers, Brian Eno, Hatfield & the North, og jazzfolk som Michael Mantler, Carla Bley og Terje Rypdal, til bidrag på Björk og Anja Garbareks senere album.

Velkommen!

lørdag 16. februar 2008

MagmaKjeller



onsdag 20. februar kl. 18:00Café Art’é

I forbindelse med Christian Vander 21 Feb. fyller 60 år, kjører ProgKjeller en Magma-spesial. Og Magma er ikke bare verdens kuleste band, men hele universets!


Inspirert av en foruroligende visjon om menneskehetens spirituelle og økologiske fremtid, komponerte den franske perkusjonisten (m.m.) Christian Vander verket som skulle bli Magmas (doble) debutalbum Kobaïa. Magmas plater fra søttitallet omhandler en gruppe mennesker som har forlatt Jorda, en planet på randen av selvødeleggelse. De lever nå på planeten Kobaïa, og vi følger deres samfunn og bl.a. deres konflikter med de opprinnelige kobaïanske kolonistene. All tekst fremføres selvsagt på Kobaïansk. Dette er kortversjonen om avantgarde-jazz-rock-opera-osv.sjangeren Zeuhl.

Hamtaï Zeuhl!
I fjor kom tribute-dobbelalbumet Hamtaï
ut på Welcome Records.
Fra 18.00 - 19.00 vil det spilles et utvalg derfra.
Bidragsytere er bla: Koenjihyakkei,
Jannick Top, Mats / Morgan Band, Ex Girl mfl...



søndag 10. februar 2008

2. Nordiske ProgKjeller






onsdag 13. februar kl. 18:00Café Art'é



6. juni i fjor arrangerte vi tidenes andre ProgKjeller, og stekende sommervarme og altoppslukende fotballarrangementer til tross, var oppmøtet slett ikke verst. Vårt tema for dagen var nordisk progrock, med et særskilt fokus på syttitallets artister, svensk progg såvel som norske, danske, islandske og finske grupper fra den gode, gamle tiden. En rekke artister av nyere dato fikk selvsagt også plass på spillelistene. Denne onsdagen gjentar vi suksessen, med syv timer nordisk prog (og progg).

Velkommen!

fredag 1. februar 2008

ProgKjeller's Switched on Moog

onsdag 6. februar kl. 18:00Café Art'é

En Moog er en analog synthesizer utviklet av Bob Moog på 60-tallet. En av de første som tok i bruk en moog modular synthesizer med stor suksess var Walter Carlos på Switched on Bach i 68, The Well Tempered Synthesizer (69) og senere filmusikken til A Clockwork Orange (71). Og hennes syntetiske modulerte Beethovenkor fra sistnevnte utgivelse er sannsynligvis like alment kjent som noen moog-eskapade innen jazz, prog og spacerock.

Den første moogvarianten var for komplisert, enorm, upraktisk og dyr til at den kunne bli satt i noen form for masseproduksjon. Mick Jagger kjøpte en allerede i 1967, men brukte den aldri, og solgte den videre til Tangerine Dream.


I 1971
, omtrent samtidig med at proginteressen ekploderte nærmest over hele verden, ble den enklere og langt rimeligere Minimoog’en lansert. Band hadde råd til å investere i sin egen moog, som også kunne tas med på turne. Moog hadde langt bredere gjennomslagskraft enn mellotronen, og forbindes kanskje like mye med bla. 70-talls jazz, disco og bla. Stevie Wonder. Men ‘alle’ progband måtte ha en.

torsdag 24. januar 2008

Geir Hasnes presenterer Gentle Giant


Gentle Giant oppfattes av mange som det ultimate progband. Genesis spilte bedre teater, ELP hadde bedre keyboard- og trommevirtuoseri og bedre solist, King Crimson hadde mørkere og mer intens gitar og mer eksperimentell besetning, Jethro Tull hadde mer sangbare melodier, osv. osv. Men Gentle Giant hadde mest av det som jeg tror gjør komposisjoner tidløse, nemlig kontrapunktikk. Stemmer og instrumenter glir inn og ut av fokus, bygger opp om hverandre, møtes og glir fra hverandre, i en grad som ingen andre progband er i nærheten av.

Gentle Giant brukte mange komposisjonsteknikker og ymse andre triks for å gjøre musikken spennende, interessant og bortimot uslitelig. Vi fokuserer på disse i denne progkjelleren, mens vi venter på at gruppa blir pensum i universitetets musikkutdannelse.

- Geir Hasnes

A Short History of Gentle Giant ved Geir Hasnes
Progressiv rock – En kort innføring for samlere ved Geir Hasnes [PDF]

lørdag 19. januar 2008

ProgKjeller Hyller Mellotronen


Først, litt historikk:

Et sted i California, tidlig på femtitallet, bygget Harry Chamberlin verdens første sampler. Chamberlin-maskinen besto av et klaviatur hvor hver enkelt tangent svarte til et magnetisk bånd med et ferdig innspilt lydspor, oftest en enkelt tone fra et instrument tilsvarende tonen representert ved tangentens plassering. Så lenge tangenten ble holdt nede, og så lenge lyden og båndet varte, ble lyden spilt av gjennom en forsterker. Et lydsett kunne bestå av flere oktaver med enkle toner spilt inn fra f.eks. en fiolin, en cello, en tverrfløyte, et kor m.m. Slik hadde man plutselig hele orkestre ved fingertuppene.

Men Chamberlin skulle aldri få nyte den helt store anerkjennelsen for sin oppfinnelse. Skal man tro det man hører, fraktet en utro tjener i 1962 et par enheter til England, hvor disse ble demonstrert for potensiell videreutvikling. Da Chamberlin fant ut av dette, ble han eitrende sint og forlangte en gunstig avtale med et britisk firma for å unngå å tape royalties. Bradmatic Ltd., senere omdøpt til Streetly Electronics, ble drevet av brødrene Bill og Lesley Bradley. Sammen med Chamberlin opprettet de Mellotronics (av «melody electronics»), som ifølge avtalen skulle videreutvikle konseptet og konstruere de fremtidige maskinene. Ett år senere så den første mellotronen dagens lys.

Den første modellen, Mk I, var lite mer enn en oppgradert utgave av Chamberlins maskin, og relativt uberegnelig – de fleste enhetene ble allerede året etter bygget om i henhold til en forbedret design, Mk II. Det var på denne tiden at noenogtyve år gamle Mike Pinder ble ansatt som kvalitetsinspektør ved fabrikken. I løpet av ansettelsesperioden forelsket han seg i mellotronen, og bestemte seg for å anvende instrumentet i sin egen musikk. Kort tid etter fikk The Moody Blues sin første hit, og i årene som kom skulle Pinder sjelden la anledningen gå fra seg til å anvende sin Mk II. Som en tidlig og ivrig eksponent for mellotronen, var han avgjørende for instrumentets senere populæritet.

Det var Pinder som introduserte Lennon, McCartney & co for mellotronen. Selv om The Beatles anvendte sin egen maskin ganske sparsomt, er det først og fremst den eiendommelige fløyte-introen til «Strawberry Fields Forever» fra 1967 som er blitt stående som det obligatoriske lytte-eksemplet. På denne tiden begynte også artister som The Rolling Stones, The Kinks og Pink Floyd å oppdage mellotronens helt spesielle lyd og egenskaper, og mange av deres utgivelser fra denne tiden er preget av de umiskjennelige strykerne, fløytene og korene, m.m. Mellotronen var på dette tidspunktet i ferd med å bli ensbetydende med en helt spesiell, gryende musikkscene i England. You guessed it.

5. juli 1969 spilte The Rolling Stones for 650,000 oppmøtte i solsteken i Hyde Park, London. Men det var et annet, og så godt som ukjent, band som skulle gi konserten legendestatus. Oppvarmerne var Robert Fripps nystartede orkester King Crimson. Deres voldsomme, kompromissløse og nyskapende sound, stenket i mellotron, imponerte, sjokkerte og forvirret – prog’ens pionerer hadde fått sitt gjennombrudd, og hadde med det samme knyttet mellotronen uløselig opp mot det som skulle bli en omfattende musikalske renessanse i årene som kom.

Sentrale prog-grupper som Genesis og Yes begynte å anvende mellotronen regelmessig. Populæriteten tiltok ytterligere da Streetly Electronics i 1970 lanserte en nedskalert modell, med bare ett manual. M400, med sin umiskjennelige klossform og konvensjonelle hvite finish, er selv blitt et prog-ikon. Det sukkerbit-formede tangentistrumentet, typisk tilrettelagt med en Minimoog-synth på topplokket, var ikke til å ta feil av. M400 avløste raskt den tyngre og mer upraktiske Mk II.

Mot slutten av syttitallet dalte salget og bruken av mellotroner i takt med den økende tilgangen på rimelige, pålitelige polysynther og «stryker-synther», og instrumentet ble gradvis mer vurdert som en relikvie fra en pompøs tid. Det skulle gå et helt tiår før denne oppfatningen møtte særlige innvendinger. Ca. 1990 begynte en ny generasjon unge musikere, bl.a. svenske Änglagård, å plukke opp trådene fra syttitallets prog-scene, og mellotroner over hele verden begynte så smått å dukke opp fra støvete garasjer og klamme loftsrom. Men det var ikke bare i progrock-miljøene at det gamle vidunderet fikk en gjenfødsel. Populære artister som Oasis, Radiohead, Tom Waits, The Smashing Pumpkins og Muse har også, siden tidlig på nittitallet, anvendt mellotronen i sin musikk. Denne renessansen synes så langt ikke å ville gi opp ånden, til stor begeistring for … i hvert fall enkelte av oss!

Kveldens ProgKjeller tar for seg et variert utvalg musikk (hovedsakelig prog) hvor mellotronen opptrer som hovedrolleinnhaver. Dette inkluderer et gjestebidrag fra Trond Gjellum (Panzerpappa, tr-Ond & The Suburban Savages), som også ved flere tidligere anledninger har bidratt med verdifulle innslag og kvelder til ProgKjeller.

Skrevet av Dagfinn.

Velkommen!

søndag 13. januar 2008

ProgKjeller i Canterbury igjen

Tid: onsdag 16. Januar 2008, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Det var topp stemning forrige gang, så vi tar en reprise. Samme grupper, noe annerledes spilleliste.

søndag 6. januar 2008

ProgKjeller In Opposition (Del II)



Tid: onsdag 9. Januar 2008, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Forrige ProgKjeller In Opposition spilte vi et utvalg musikk fra perioden 1975-1985, altså hovedsakelig de opprinnelige, “ekte” RIO-artistene, med enkelte tilskudd. Som nevnt har begrepet “Rock In Opposition” latt seg utvide til å omfatte en større gruppe artister med utgangspunkt i avantgardistisk, eksperimentell rock og såkalt kammer-rock, og betegnelsen anvendes også i dag om nye band og prosjekter som faller inn under denne litt uvanlige paraplyen. Artister som amerikanske Thinking Plague, kanadiske Miriodor, franske NeBeLNeST og britiske Guapo regnes i dag som RIO. Norske artister som Panzerpappa og Jono El Grande knyttes også til stilarten.



Denne onsdagen byr ProgKjeller på syv sammenhengende timer med musikk fra det mangfoldet av artister som siden Henry Cows, Univers Zeros, Art Zoyds osv. glansdager har entret scenen som nye representanter for det vi kaller “Rock In Opposition”.

Velkommen!