ProgKjeller spiller nesten alle platene til Jethro Tull '69 - '77!

Tid: Onsdag 24. oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

I 1963 dannet fløytist Ian Anderson white soul-bandet The Blades sammen med noen kompiser i hjembyen Blackpool. Innen 1967 hadde pianist John Evan og trommeslager Barrie Barlow m.fl. slengt seg på lasset, og bandet hadde flyttet til Luton og skiftet navn et antall ganger. Anderson & co. slet nemlig med å bli booket selv i London, og måtte dermed bytte navn før hver nye gig-søknad. At «Jethro Tull» festet seg, var ren og skjær tilfeldighet; det var dette navnet (opprinnelig navnet på en engelsk jordbrukspionér som levde på seksten- og syttenhundretallet) de spilte under da de omsider ble bedt om å komme tilbake for å spille igjen. Anderson har senere røpet at han aldri har satt særlig pris på navnet.

På Tulls tre første utgivelser, This Was (1968), Stand Up (1969) og Benefit (1970), tok bandet utgangspunkt i den typen bluesrock de allerede hadde fremført i en årrekke, men en økende progressiv innfallsvinkel er merkbar allerede fra tidlig av. Vi har for anledningen valgt å begynne med Stand Up. Fjerde album, Aqualung (1971), skulle vise seg å bli en kommersiell suksess, i stor grad pga. tittelsporet. Men det er først i 1972, med utgivelsen av det tre kvarter lange konseptalbumet Thick As A Brick, at Jethro Tulls musikk virkelig kan omtales som prog. Senere det samme året ga bandet ut Living In The Past, et dobbeltalbum med remiksede singler, b-sider og annet ikke tidligere utgitt låtmateriale. Neste plate, A Passion Play (1973), var en renspikket prog-utgivelse av samme format som Thick As A Brick, og kan sies å utgjøre klimakset i Tulls «progressive periode».

I 1974 kom War Child ut. Dette albumet skulle egentlig være soundtracket til en film ved samme navn, men filmprosjektet mislyktes, så det ble med plateutgivelsen. Lydbildet her kan minne om A Passion Play. Minstrel In The Gallery, som kom ut det påfølgende året, var tydelig preget av Andersons iver etter å øve en stadig større innflytelse på lydbildet (hans navn var på dette tidspunktet allerede nærmest synonymt med bandet). Oppfølgeren, Too Old to Rock ‘n’ Roll: Too Young to Die! (1976), har ProgKjeller valgt å sløyfe fordi vi synes den er så dårlig, og fordi neste plate igjen er helt nødvendig å få med. Songs From The Wood (1977) er den første av Tulls genuine folk rock-utgivelser, og en favoritt blant mange Tull-fans; plata mottok angivelig bare gode kritikker da den kom ut. Her, rett før Heavy Horses (1978), har vi dessverre måttet sette punktum, grunnet at spillelisten så langt kommer på 6 timer og 57 minutter, hvilket levner oss med skarve 3 minutter.

Velkommen!