tirsdag 25. august 2009

Progkjeller feirer oppstandelsen Torsdag 27.08.09!



Vi har den glede å invitere alle til “Progkjellerhits” på Månefisken

Musikklisten går fra kl 19.00 til 01.00.

Vi kommer utelukkende til å spille de mest spilte låtene fra galleriet på ‘arte, for å sørge for at Progkjeller definitivt er tilbake med et brak!

Om dette blir en suksess så vil vi fortsette hver Torsdag framover på Cafe Månefisken.

Matservering til kl 20.00
Uteservering under Beyerbrua til kl 24.00
Tapas og rimelig drikke!

mandag 3. november 2008

ProgKjellers Unsung Heroes Part I

onsdag 5. november kl. 18:30 på Café Art'é


Så dette blir først og fremst nok en Canterburykveld der dere får høre musikk fra bla. disse platene. (Noen av klassikerne vil bli spilt i sin helhet, på LP):




fredag 24. oktober 2008

ProgKjeller våkner fra dvalen!

Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 11
Tid: Onsdag 29. oktober, kl. 19.00

Etter en uforsvarlig lang pause på flere måneder, har vi igjen gleden av å avduke det populære (sic) klubbkonseptet ProgKjeller. Fra 19.00 og utover vil vi spille en seks timer lang liste med variert og god prog, hovedsakelig fra syttitallet. Vi ønsker med dette å gjenopplive en velprøvd og god tradisjon, og vi håper alle dere godtfolk har mulighet til å dukke opp førstkommende onsdag.

Velkommen!

tirsdag 1. juli 2008

ProgKjeller presenterer: Manfred Mann's Earth Band

Onsdag 18. juni kl. 18:00 på Café Art'é

Kveldens arrangører: Trond Gjellum og Roar Kjærnstad.


Manfred Mann var en utvandret sørafrikaner som kom til London på begynnelsen av sekstitallet for å prøve seg som musiker. Med bandet Manfred Mann fikk han en rekke større og mindre suksesser med både egne låter og diverse coverversjoner av andres materiale. Ikke bare var Mann en særdeles habil keyboardist, men også en dyktig komponist og arrangør. Når bandet Manfred Mann gikk i oppløsning mot slutten av sekstiåra, fortsatte Mann samarbeidet med vokalist Mike Hugg i bandet Chapter Three. De ga ut et par skiver med eksperimentell popmusikk der synther hadde en fremtredende rolle. Men Mann ville lage et større band, og når Hugg ikke ville dette, gikk også Chapter Three i oppløsning.

Hans neste band fikk navnet Earth Band, og for å trekke veksler på gamle dager, føyde han til Manfred Mann foran. Musikerne var dyktige instrumentalister, og med Manns keyboards og vokalist Mick Rogers’ rustne og sjarmerende stemme i fokus, fikk bandet fort et godt rykte. De tre første skivene hadde fortsatt sin basis i bluesrock og pop, men med fjerde albumet Solar Fire, begynte det å skje ting…

Med åpningslåta, en monumental og imponerende symfonisk utblåsning av en coversjon av Bob Dylans “Father Of Day, Father Of Night”, viste bandet seg fra en ny og mer progressiv side. Manns imponerende Moog-arbeid og surklende Hammondorgel står i fokus med Rogers konsise og syrete gitarspill, og totalt skaper bandet en imponerende spacerock-klassiker. Det er ikke bort i skogene komplisert, men heller stemningsskapende og fengende. Samspillet er på topp og de mer jam-aktige partiene henger godt sammen og er ikke for lange.

På de påfølgende skivene The Good Earth (som faktisk inkluderte en slipp på coveret som du kunne sende inn for å bli eier av et landområde i England) og Nightinggales And Bombers fulgte bandet opp med veldreid, småpsykedelisk popmusikk som ikke klarte å toppe Solar Fire. Først på The Roaring Silence skifter bandet fokus mot et mer strengt arrangert lydbilde med mange morsomme rytmiske og melodiske detaljer. Spesielt låta “Starbird” inneholder små takskifter som er fiffig utført. Den nye vokalisten Chris Thompson har en fyldig og uttrykksfull stemme som kler musikken godt. På oppfølgeren Watch klaffer det helt, og er vel i mine og mange andres ører kanskje den mest helstøpte Earth Band-skiva. Særlig låtene “Mighty Quinn” (en Dylan-cover) og “Davy’s On The Road Again” (en gammel The Band-klassiker) viser et band som klarer å smi et spennende og utfordrende arrangement rundt en ganske vanlig rockelåt. Dessverre gikk bandet inn i en periode med uendelig personellbytter og skiver som vandret litt hit og dit uten egentlig å tørre å gjøre noe. Her og der finnes det lys i mørke og av den senere produksjonen, er det nok Masque fra 1987 som skiller seg mest positivt ut med sine fint omarrangerte versjoner av Holsts Planetene.

mandag 23. juni 2008

JazzKjeller I

Vi har sammen med entusiastene Christian Hoel Skjønhaug (CHS) og Roar Kjærnstad (RK) valgt ut åtte jazzalbum med en viss relasjon til rock og prog. Ofte kalt jazz/fusion eller jazzrock.



Return to Forever – Romantic Warrior 45:48 (1976) D

Don Cherry – Brown Rice 39:11 (1975) C

Herbie Hancock – Crossings 46:21 (1972) C

Weather Report – Black Market 37:17 (1976) CHS

John McLaughlin – Extrapolation 38:34 (1969) RK

Jaco Pastorius – Jaco Pastorius 41:34 (1976) CHS

Mahavishnu Orchestra – Apocalypse 51:56 (1974) RK

Dedalus – Dedalus 37:12 (1973) D

mandag 16. juni 2008

KrautKjeller II

onsdag 18. juni kl. 18:00 på Café Art'é

Krautrock hele kvelden!

Nesten alle varianter av tysk søttitallsrock blir kalt for kraut, så det er vanskelig å skulle forklare hva begrepet innbefatter utover det rent geografiske. De tidligste utgivelsene fra helt på tampen av sekstitallet av bla. Amon Düül II, Can, Xhol Caravan er ganske utfrika spacerock/psykedelia.


Men med søttitallet kommer den eksperimentelle sjangerbastardgruppa Faust, og elektronisk-musikkpionerer som Tangerine Dream og Kraftwerk på banen. Imens Can, Cluster og Neu! mfl. utviklet en slags minimalistisk, repeterende ambient musikk, som kan minne om postrock lagd 25 år før tida. Det viktigste er at det ble skapt enorme mengder eksperimentvillig musikk som fortsatt har stor innflytelse på de fleste band med ambisjoner om å utfordre populærmusikkens grenser.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles Krautrock, mens servering av mat
og drikke vil foregå som normalt.

mandag 9. juni 2008

SlappKjeller

Vi orker bare å sette på noen plater vi liker, og knapt nok det.

Eric Dolphy - Out to Lunch (42:15) 1964

Frank Zappa - Hot Rats (47:05) 1969

Can - Ege Bamyasi (40:09) 1972

Hatfield and North - The Rotter's Club (57:01, med ett bonusspor) 1975

Premiata Forneria Marconi - Storia di un Minuto (34:38) 1972

Kraftwerk - The Man-Machine (36:18) 1978

Haikara - Haikara (44:34) 1972

Gentle Giant - Acquiring the Taste (39:18) 1971

Gong - Radio Gnome Invisible Vol. 1 - Flying Teapot (37:06) 1973

Da er det igjen ca førti min. av kvelden til hits.