tirsdag 16. mars 2010

Mia presenterer "Undervurderte prog-perler"

torsdag 18. mars kl. 19:00 på Månefisken

Nå er det min (Mia’s) tur til å vise hva jeg mener er noen skikkelig undervurderte prog-perler. Vi stikker hodet innom prog og noe prog/fusion i løpet av kvelden. Noe kjent musikk.. og sannsynligvis også noe som er mindre kjent for noen. Spilleliste kommer i løpet av tirsdag kveld/onsdag kveld en gang.

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles prog og progrelaterte greier, mens servering av drikke og kanskje noe mat vil foregå mot normalt.

mandag 8. mars 2010

RadioGnomKjeller




Endelig blir det Gong hele kvelden! Alt fra Radio Gnome-trilogien og diverse relaterte greier. Dvs. ikke noe Pierre Moerlen’s Gong og ikke noe fra de siste tre tiårene.

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles Gong og Gongrelaterte greier, mens servering av drikke og kanskje noe mat vil foregå mot normalt.

Velkommen!

mandag 1. mars 2010

NB! ProgKjeller utgår 04.03.2010!

Grunnet Lucy Swann sin releasekonsert på Internasjonalen 04.03.2010 utgår progkjeller denne dagen.

Møt opp på Internasjonalen! Det er der du kan snakke musikk denne kveld!

RELEASEKONSERT! KVELDEN DELES MED FAN FANZINE! Sjekk ut bladet her:http://www.oyafestivalen.com/pages/nor/362-fan_fanzine

Lucy Swann er født i England, men flyttet med sine britiske foreldre til Asker utenfor Oslo som 9-åring. På Lydverket NRK1 kunne du høre at de “elsker henne” i deres ukentlige spalte med varme anbefalinger. Lucy Swann er vanskelig å båsette, men debutalbumet La Petit Mort med elektronisk pop gir assosiasjoner til både Fever Ray/The Knife, Bjørk, Danielle Dax, Beyonce og Kate Bush.

Albumet lippes 1.mars! Du kan sjekke ut første smakebit, låta For Heaven´s Sake, i alle nettbutikker.

tirsdag 23. februar 2010

SvenskeKjeller

Torsdag 25.02.2010 på månefisken

Svenskene,

de har billig øl og god musikk. Hva gjør vi egentlig i Norge? Jo vi sleper ølen deres over grensen og lytter til musikken her den hører hjemme!

Velkommen!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

tirsdag 16. februar 2010

VinylKjeller

Torsdag 18.02.2010

Vi kommer til å snurre vinylskiver med god gammel progrock.

Trenger vi si mer?


Velkommen!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

lørdag 6. februar 2010

ProgKjeller Utgår 11.02.2010

Hei!

Progkjeller utgår 11.02.2010 siden Christer Karlstad har utstilling på Kunstnerforbundet!


Møt opp!


Fra kl 18.00


NB! Ikke månefisken!

onsdag 3. februar 2010

ProgKjeller hyller mellotronen igjen

Først, litt historikk:

Et sted i California, tidlig på femtitallet, bygget Harry Chamberlin verdens første sampler.
Chamberlin-maskinen besto av et klaviatur hvor hver enkelt tangent svarte til et magnetisk bånd med et ferdig innspilt lydspor, oftest en enkelt tone fra et instrument tilsvarende tonen representert ved tangentens plassering. Så lenge tangenten ble holdt nede, og så lenge lyden og båndet varte, ble lyden spilt av gjennom en forsterker. Et lydsett kunne bestå av flere oktaver med enkle toner spilt inn fra f.eks. en fiolin, en cello, en tverrfløyte, et kor m.m. Slik hadde man plutselig hele orkestre ved fingertuppene.

Men Chamberlin skulle aldri få nyte den helt store anerkjennelsen for sin oppfinnelse. Skal man tro det man hører, fraktet en utro tjener i 1962 et par enheter til England, hvor disse ble demonstrert for potensiell videreutvikling. Da Chamberlin fant ut av dette, ble han eitrende sint og forlangte en gunstig avtale med et britisk firma for å unngå å tape royalties. Bradmatic Ltd., senere omdøpt til Streetly Electronics, ble drevet av brødrene Bill og Lesley Bradley. Sammen med Chamberlin opprettet de Mellotronics (av «
melody electronics»), som ifølge avtalen skulle videreutvikle konseptet og konstruere de fremtidige maskinene. Ett år senere så den første mellotronendagens lys.



Den første modellen,
Mk I, var lite mer enn en oppgradert utgave av Chamberlins maskin, og relativt uberegnelig – de fleste enhetene ble allerede året etter bygget om i henhold til en forbedret design, Mk II. Det var på denne tiden at noenogtyve år gamle Mike Pinder ble ansatt som kvalitetsinspektør ved fabrikken. I løpet av ansettelsesperioden forelsket han seg i mellotronen, og bestemte seg for å anvende instrumentet i sin egen musikk. Kort tid etter fikk The Moody Blues sin første hit, og i årene som kom skulle Pinder sjelden la anledningen gå fra seg til å anvende sin Mk II. Som en tidlig og ivrig eksponent for mellotronen, var han avgjørende for instrumentets senere populæritet.

Det var Pinder som introduserte Lennon, McCartney & co for mellotronen. Selv om The Beatles anvendte sin egen maskin ganske sparsomt, er det først og fremst den eiendommelige fløyte-introen til «Strawberry Fields Forever» fra 1967 som er blitt stående som det obligatoriske lytte-eksemplet. På denne tiden begynte også artister som The Rolling Stones, The Kinks og Pink Floyd å oppdage mellotronens helt spesielle lyd og egenskaper, og mange av deres utgivelser fra denne tiden er preget av de umiskjennelige strykerne, fløytene og korene, m.m. Mellotronen var på dette tidspunktet i ferd med å bli ensbetydende med en helt spesiell, gryende musikkscene i England. You guessed it.



5. juli 1969 spilte The Rolling Stones for 650,000 oppmøtte i solsteken i Hyde Park, London. Men det var et annet, og så godt som ukjent, band som skulle gi konserten legendestatus. Oppvarmerne var Robert Fripps nystartede orkester
King Crimson. Deres voldsomme, kompromissløse og nyskapende sound, stenket i mellotron, imponerte, sjokkerte og forvirret – prog’ens pionerer hadde fått sitt gjennombrudd, og hadde med det samme knyttet mellotronen uløselig opp mot det som skulle bli en omfattende musikalske renessanse i årene som kom.

Sentrale prog-grupper som
Genesis og Yes begynte å anvende mellotronen regelmessig. Populæriteten tiltok ytterligere da Streetly Electronics i 1970 lanserte en nedskalert modell, med bare ett manual. M400, med sin umiskjennelige klossform og konvensjonelle hvite finish, er selv blitt et prog-ikon. Det sukkerbit-formede tangentistrumentet, typisk tilrettelagt med en Minimoog-synth på topplokket, var ikke til å ta feil av. M400 avløste raskt den tyngre og mer upraktiske Mk II.



Mot slutten av syttitallet dalte salget og bruken av mellotroner i takt med den økende tilgangen på rimelige, pålitelige polysynther og «stryker-synther», og instrumentet ble gradvis mer vurdert som en relikvie fra en pompøs tid. Det skulle gå et helt tiår før denne oppfatningen møtte særlige innvendinger. Ca. 1990 begynte en ny generasjon unge musikere, bl.a. svenske
Änglagård, å plukke opp trådene fra syttitallets prog-scene, og mellotroner over hele verden begynte så smått å dukke opp fra støvete garasjer og klamme loftsrom. Men det var ikke bare i progrock-miljøene at det gamle vidunderet fikk en gjenfødsel. Populære artister som Oasis, Radiohead, Tom Waits, The Smashing Pumpkins og Muse har også, siden tidlig på nittitallet, anvendt mellotronen i sin musikk. Denne renessansen synes så langt ikke å ville gi opp ånden, til stor begeistring for … i hvert fall enkelte av oss!

Kveldens ProgKjeller tar for seg et variert utvalg prog (vi tøyer definisjonen litt ekstra i kveld) hvor mellotronen opptrer som hovedrolleinnhaver.

Velkommen!

http://progkjeller.blogspot.com/





ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles mellotron-relatert musikk, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.