onsdag 10. oktober 2007

ProgKjeller Presenterer: The Residents!




Tid: Ondag 17 Oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo



Førstkommende onsdag blir fullpakket med høydepunkter fra avantgarde-ensemblet, performancegruppa, videokunstnerne, konseptet og den snurrige popgruppa The Residents’ ca. seksti album.

Da The Residents er best kjent som et band bestående av fire ulastelig antrukne øyeepler, (Tre fra 1985, da Mr. Red Eye ble stjålet, og erstattet med Mr. Skull), vet vi ikke om det er de samme folka som lager musikken i dag, som da det hele startet for 38 år siden. Det er ihvertfall ingen tvil om at gruppa eldes med langt større verdighet enn rockeband bestående av mennesker.

The Residents er på en måte verdens beste band til å ikke kunne spille. De første albumene deres: Meet The Residents og The Third Reich ‘n’ Roll er først og fremst komponert på klipp og lim-måten. Men i løpet av årene, og med hjelp av utallige gjesteartister (med en fast gjestegitarist i Snakefinger) fra jazz, prog, rock og avantgarde har de brukt dette utgangspunktet til sin fordel. Det mest slående med avantpop’en til Residents er alikevel hvor ufattelig fengende det nesten alltid er.

Et aldri fullført filmprosjekt Vileness Fats påbegynt i 72 og skrinlagt i 76, viser at helt fra starten var The Residents langt mer enn kun musikk. Endel av deres tidlige filmer befinner seg også i Museum of Modern Art’s faste samling. Hvis vi klarer å ordne med Prosjektor, filmer og alt det der i tide, så viser vi et knippe av deres musikkvideoer i løpet av kvelden.

Alle platene deres er konseptalbum, og de senere årene har historiefortellingen har blitt viktigere enn selve musikken. De fleste av deres album/DVD’er/CD-Rom etc.. dem siste 15-20 årene minner mest om makabre hørespill. Selv om det absolutt er høy kvalitet på mange av disse utgivelsene, så vil hovedtyngden av utvalget være fra perioden 72 – 85, som vel må kunne hevdes å inneholde de fleste av deres musikalske høydepunkter.


Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles The Residents. Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt.

fredag 5. oktober 2007

Zappa Plays Zappa-vorspiel

Tid: Onsdag 10. oktober 2007, kl. 20.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Opplev Jono El Grande presentere Zappa på unikt vis – i forkant av Zappa Plays Zappa-konserten på Sentrum Scene fredag!

Jono vil bringe på bane et utvalg Zappa-verker fra sin enorme samling, omtrent som en slags live radiosending.

Tema for aftenen er Frank Zappas evne til å utnytte sine egne kompositoriske ideer til å lage nye verker. Selv kalte han det conceptual continuity, eller på godt norsk: konseptuell kontinuitet. Dette gjaldt både tekstlig såvel som rent musikalsk.

Denne kvelden er det det musikalske som gjelder, hvorpå alle verkene Jono presenterer vil dreie seg rundt avgreiningene fra verkene “Inca Roads” (One Size Fits All, 1975) og “Holiday in Berlin” (Burnt Weeny Sandwich, 1969), hvis gitarsoloer strengt tatt er to varianter av samme idé.

Dette innebærer at publikum må lide seg igjennom aner av verket/verkene fra tidligere verker, andre versjoner av fragmenter av dem under nye navn, samt andre verker som er sitert i verket/verkene. Og litt til.

Konseptet er selvsagt idiotisk nerdete, men når Jono piffer det til med sin smektende tilstedeværelese blir det likevel temmelig underholdende og for noen også lærerikt.

Resten av kvelden vil fylles med en utsøkt Zappa-spilleliste med både ukjente og kjente Zappa-schlägere.

Som Zappa selv ville ha sagt det: “The secret word for tonight is ‘Shut up ‘n Play Yer Semi-Fraudulent Inca Roads in Berlin!’”

tirsdag 2. oktober 2007

Hitmix på ProgKjeller II

Tid: Onsdag 03. Oktober 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.


Som en oppfølger til ProgKjellers femte arrangement (for lenge, lenge siden, i sommer en gang), ønsker vi denne gangen å spille et noe subjektivt utvalg av 70-tallsprog’ens “greatest hits”. De fleste av de mest sentrale/”viktigste” bandene (tenk King Crimson, Van der Graaf Generator, Gentle Giant, Yes …) vil få opptil flere av sine genredefinerende formtopper spunnet denne kvelden, men vi gjør samtidig rom for mindre åpenlyse/”populære” aktører, som Gong, Univers Zero og Yezda Urfa. Alle av prog’ens undersjangere har sine essensielle øyeblikk, og vi ønsker å sneie innom de aller fleste. Det blir m.a.o. ikke så forutsigbart som en kanskje skulle tro.

ProgKjeller har gleden av å presentere ukens bidragsyter til spillelisten – dukkespiller, sanger og prog-entusiast Sjur Odden Skjeldal, som står ansvarlig for om lag 1/3 av kveldens musikkutvalg.

P.S. Kom gjerne med låtforslag her inne – kanskje vi legger nettopp ditt forslag i spillelista.


Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles prog. Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt.

lørdag 22. september 2007

ProgKjeller spiller alle platene til Genesis '70-'77!

Tid: Onsdag 26. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

I 1967 dannet de unge privatskoleelevene Peter Gabriel og og Tony Banks en pop/rock-gruppe med besetningen Gabriel (vokal og fløyte), Banks (tangenter), Anthony Phillips (gitar), Mike Rutherford (bass) og Chris Stewart (trommer). Bandet ble snart oppdaget av produsenten Jonathan King, som foreslo navnet “Gabriel’s Angels”, dernest “Genesis”. I 1969 spilte Genesis inn sin debut, det bibel-tematiske light pop-konseptalbumet From Genesis To Revelation. Det solgte svært dårlig, men Gabriel & co. tok likevel Kings råd om å fortsette i karrieren som musikere til etterretning.

Trommeslagerne kom og gikk i denne perioden. Stewart ble erstattet med John Silver under innspillingen av debuten, og Silver forlot selv kort tid etter, til fordel for for John Mayhew. Allerede i 1970 var det uvisst om Mayhew kunne fortsette, og Gabriel luftet stillingen som trommeslager for bl.a. Roger Taylor, som i stedet gikk hen og dannet Queen med Brian May og Freddie Mercury. Det samme året spilte Genesis inn sitt studioalbum nummer to. Trespass var et radikalt hamskifte fra det rolige Bee Gees- og Beatles-inspirerte soundet på debuten. I stedet for tre minutter lange vers-og-refreng-orienterte poplåter, besto bandets repertoar nå av en rekke lengre og mer komplekse stykker, med fremtredende symfoniske og pastorale elementer. Selv om heller ikke dette albumet ble noen stor suksess for Genesis, og til tross for at Phillips bestemte seg for å trekke seg som gitarist samtidig som Mayhew forlot bandet, ønsket Gabriel, Banks og Rutherford å fortsette. Quiet Worlds Steve Hackett tok over som gitarist, og Mayhews ble erstattet med den noe yngre Phil Collins.


I 1971 slapp Genesis Nursery Cryme, hvor bandet fulgte opp den progressive tonen de hadde lagt an på Trespass – denne gangen med en besetning som skulle komme til å vare i flere år fremover. Spesielt nevneverdig er det episke stykket “The Musical Box”, som selv 20 år senere besto som en publikumsfavoritt. Nursery Cryme slo ikke umiddelbart an i England, men albumet havnet på fjerde plass på de italienske LP-listene, noe som førte til økt oppmerksomhet i resten av Europa. Dette var et vendepunkt for bandet.

Imens populariteten deres økte i England, ga Genesis ut sin fjerde plate, Foxtrot. Det var teknisk og lydmessig bedre enn de to foregående, og nådde tolvte plass på de britiske listene, med signaturspor som “Watcher of the Skies” og 23 minutter lange “Supper’s Ready”. Genesis begynte nå å turnere på alvor, og i løpet av Foxtrot-turnéen utviklet Gabriel de eksentriske, morsomme og fargerike sceneopptredenene som for mange står som et uttrykk for selve prog’ens vesen. En rekke opptak fra denne turnéen ble gitt ut som Genesis Live i 1973.


I 1973, i kjølvannet av Foxtrot-turneen, ga Genesis ut sitt femte album, som skulle vise seg å bli deres kommersielle høydepunkt med Gabriel om bord. Selling England By The Pound nådde tredje plass på de britiske listene, og albumet regnes som en av de avgjørende prog-utgivelsene fra 70-tallet. Musikken var nå blitt mer kompleks og mer presist utført, og låtmaterialet mer konsistent, enn på bandets tidligere utgivelser. Opptil flere av sporene – spesielt “Firth of Fifth” og “Dancing with the Moonlit Knight” – ble udødelige konsertfavoritter.

Etter suksessen med Selling England begynte Genesis å samle materiale til et dobbelt konseptalbum. Musikken ble i all hovedsak skrevet av Banks, Collins og Rutherford, og da den av personlige årsaker ofte fraværende Gabriel insisterte på å forfatte alle tekstene selv, oppsto det en del friksjon innad i bandet. Det hjalp ikke at Gabriel uten de øvrige bandmedlemmenes godkjennelse begynte å arbeide opp mot et filmprosjekt, et oppdrag som senere i stedet ble gitt til Tangerine Dream. Da dobbeltalbumet The Lamb Lies Down On Broadway omsider kom ut, fikk det en mer blandet mottakelse enn forgjengeren, og det havnet på tiende plass på de britiske listene. Den påfølgende verdensturnéen gikk av flere årsaker ikke uproblematisk for seg, og allerede tidlig i løpet av turnéen bestemte Gabriel seg for å forlate Genesis. Han fulgte bandet frem til avviklingen av verdensturnéen, og ventet til sommeren 1975 med å kunngjøre sin avgjørelse for offentligheten.


Genesis fortsatte, og de gjenværende medlemmene begynte øyeblikkelig å lete etter en Gabriel-erstatning. Etter en rekke med så-som-så auditions (og bl.a. en uformell forespørsel til Jahn Teigen, som på denne tiden var vokalist i det norske progbandet Popol Ace, tidl. Popol Vuh) ble det vedtatt at Collins, som tidligere hadde sunget backup for Gabriel, skulle ta over i rollen som vokalist. I 1976 ga bandet ut A Trick Of The Tail. Det solgte svært godt, og inntektene fra salget frigjorde bandet fra den betydelige gjelden som hadde vokst frem i løpet av tiden med Gabriel. Første turné med Collins foran mikrofonen ble gjennomført med Bill Bruford (fra Yes og King Crimson) på trommer. Enkelte kritikerne bemerket på dette tidspunktet at vokalisten Collins “hørte mer ut som Gabriel enn Gabriel selv”.

I 1977 ga bandet ut Wind And Wuthering, det siste albumet med gitarist Steve Hackett, som helt siden utgivelsen av hans solo-debut Voyage Of The Acolyte i 1975 hadde higet etter å arbeide uavhengig av de andre bandmedlemmene. Wind And Wuthering er en plate mange Genesis-entusiaster forbinder med slutten på deres prog-periode, selv om de progressive elementene ikke forsvinner fullstendig før et stykke utpå åttitallet.

Resten vet dere. Uff.

Fra 18.00 til 19.00 spiller vi musikk fra de forskjellige Genesis-medlemmenes solo- og sideprosjekter, før vi kjører på med bandets komplette studio-utgivelser fra Trespass til The Lamb Lies Down On Broadway i kronologisk rekkefølge. Fra A Trick Of The Tail og Wind And Wuthering har vi valgt ut noen enkeltspor.

Velkommen!


søndag 16. september 2007

ZeuhlKjeller




Tid: Onsdag 19. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

I forbindelse med Magmas konsert på Sentrum Scene 28 september, kjører ProgKjeller en Zeuhl-spesial. Og Magma er ikke bare verdens kuleste band, men hele universets!

Inspirert av en foruroligende visjon om menneskehetens spirituelle og økologiske fremtid, komponerte den franske perkusjonisten (m.m.) Christian Vander verket som skulle bli Magmas (doble) debutalbum Kobaïa
. Magmas plater fra søttitallet omhandler en gruppe mennesker som har forlatt Jorda, en planet på randen av selvødeleggelse. De lever nå på planeten Kobaïa, og vi følger deres samfunn og bl.a. deres konflikter med de opprinnelige kobaïanske kolonistene. All tekst fremføres selvsagt på Kobaïansk
.

Dette er kortversjonen om avantgarde-jazz-rock-opera-osv.sjangeren Zeuhl. Fra 18.00 til 20.00 vil vi spille låter fra flere av de mange Zeuhl-inspirerte bandene som oppsto i farvannet av Magma på slutten av søttitallet, bl.a. Dün, Eskaton og Weidorje. Mye tung, frenetisk bass! Resten av kvelden går med til å presentere høydepunkter fra Magmas diskografi, som på søttitallet knapt inneholder annet enn høydepunkter.

Magma holder på fortsatt, og for tre år siden ga de ut den flotte K.A (Kohntarkkosz Anteria), og albumet Ementeht-Re kommer ut i løpet av 2008. Det finnes også en levende Zeuhl-scene i dag – spesielt i Japan – med vanvittige band som Ruins, Koenjihyakkei og Damonji. Disse gruppene vil vi komme tilbake til ved en senere anledning.

P.S. Denne gangen skal vi klare å legge ut en spilleliste på forhånd.

HAMTAI ZEUHL!


Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles Magma og assortert Zeuhl, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

fredag 7. september 2007

ProgKjeller In Opposition (Del I)


Tid: Onsdag 12. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

12. mars 1978 tok den engelske gruppa Henry Cow initiativ til en musikkfestival på New London Theatre, i lag med italienske Stormy Six, svenske Samla Mammas Manna, belgiske Univers Zero og franske Etron Fou Leloublan. Konserten var ment som en protest mot musikkbransjens økende tendens til å utestenge progressive artister til fordel for utøvere av mer økonomisk gunstige musikkformer, samtidig som det var et forsøk på å skape oppmerksomhet rundt den stadig mindre populære eksperimentelle musikken. Denne festivalen kalte de "Rock In Opposition".

"Rock In Opposition" (RIO) ble snart en betegnelse på disse artistene og deres musikk – forskjellige kombinasjoner av prog, jazz og avantgardistisk samtidsmusikk – og mens begrepet opprinnelig henviste utelukkende til de fem gruppene som opptrådte på festivalen i 1978, lot “genren” seg snart utvide til å inkludere andre artister med lignende forutsetninger, som Art Zoyd
og Aksak Maboul. En RIO-festival nummer to fant sted i Italia i 1979, hvor de to nytilsluttede gruppene, samt Chris Cutlers nye band Art Bears, opptrådte sammen med de opprinnelige RIO-artistene (d.e. minus Henry Cow).

Som mer eller mindre etablert stilart, og i kraft av en utvidet definisjon som favner avant-rock og eksperimentell kunstrock, fortsetter RIO den dag i dag å forøkes med nye artister, slik som norske Panzerpappa, amerikanske Thinking Plague, kanadiske Miriodor, franske NeBeLNeST og britiske Guapo. Denne kvelden skal derimot vi begrense oss til den opprinnelige konstellasjonen og deres nærmeste, dvs. perioden fra 1975 til 1985.

Velkommen!

søndag 2. september 2007

ProgKjeller spiller alle platene til King Crimson 69-74!



Tid: Onsdag 5. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.


King Crimson er hverken det største eller mestselgende bandet innen progressiv rock, men utvilsomt det mest innflytelsesrike. I 1969 debuterte King Crimson med det genredefinerende albumet In the Court of the Crimson King. Det symfonisk storslagne, kompleksiteten, mørket, nostalgien, avantgarde-og jazzelementene, aggresjonen og skjønnheten… alt er å finne her.

Allerede samme år som debuten ble king Crimson oppløst, og året etter gjenoppsto bandet med kun gitarist og komponist Robert Fripp igjen av originalbesetningen. Et par år etter dette er det bare Fripp igjen av også denne besetningen. Og allerede i ‘74 er bandet histore. (Helt til Fripp igjen gjenoppliver bandet syv år etter)

Nærmest all progressiv rock, uansett når, hvor og hvordan står i gjeld til søttitallsutgavene av King Crimson. Vi akter å spille alle deres syv studioalbum i sin helhet fra fem på åtte til ett.

Fra seks til fem på åtte spiller vi låter av og med band som har et distinkt KC-sound.

Velkommen!

-

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles King Crimson, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.