Halv-o-Ween på ProgKjeller

Tid: Onsdag 31. oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

Siden vi har lyst å høre Ping spille Ween på Mono , utgår det som skulle være en stupmørk ProgKjeller/Halloween-spesial. Isteden har vi finplukket syk og djevelsk fengende ondskap i alle mulige sjangere fra barneplater og horrorsoundtracks til pling-plong, folk og krautrock.

Du må gjerne bli, men i ti-tiden stikker ihvertfall vi. Moa-ha-ha!

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles kjempeskummel musikk, imens servering av mat og drikke ellers vil foregå som normalt.

ProgKjeller spiller nesten alle platene til Jethro Tull '69 - '77!

Tid: Onsdag 24. oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

I 1963 dannet fløytist Ian Anderson white soul-bandet The Blades sammen med noen kompiser i hjembyen Blackpool. Innen 1967 hadde pianist John Evan og trommeslager Barrie Barlow m.fl. slengt seg på lasset, og bandet hadde flyttet til Luton og skiftet navn et antall ganger. Anderson & co. slet nemlig med å bli booket selv i London, og måtte dermed bytte navn før hver nye gig-søknad. At «Jethro Tull» festet seg, var ren og skjær tilfeldighet; det var dette navnet (opprinnelig navnet på en engelsk jordbrukspionér som levde på seksten- og syttenhundretallet) de spilte under da de omsider ble bedt om å komme tilbake for å spille igjen. Anderson har senere røpet at han aldri har satt særlig pris på navnet.

På Tulls tre første utgivelser, This Was (1968), Stand Up (1969) og Benefit (1970), tok bandet utgangspunkt i den typen bluesrock de allerede hadde fremført i en årrekke, men en økende progressiv innfallsvinkel er merkbar allerede fra tidlig av. Vi har for anledningen valgt å begynne med Stand Up. Fjerde album, Aqualung (1971), skulle vise seg å bli en kommersiell suksess, i stor grad pga. tittelsporet. Men det er først i 1972, med utgivelsen av det tre kvarter lange konseptalbumet Thick As A Brick, at Jethro Tulls musikk virkelig kan omtales som prog. Senere det samme året ga bandet ut Living In The Past, et dobbeltalbum med remiksede singler, b-sider og annet ikke tidligere utgitt låtmateriale. Neste plate, A Passion Play (1973), var en renspikket prog-utgivelse av samme format som Thick As A Brick, og kan sies å utgjøre klimakset i Tulls «progressive periode».

I 1974 kom War Child ut. Dette albumet skulle egentlig være soundtracket til en film ved samme navn, men filmprosjektet mislyktes, så det ble med plateutgivelsen. Lydbildet her kan minne om A Passion Play. Minstrel In The Gallery, som kom ut det påfølgende året, var tydelig preget av Andersons iver etter å øve en stadig større innflytelse på lydbildet (hans navn var på dette tidspunktet allerede nærmest synonymt med bandet). Oppfølgeren, Too Old to Rock ‘n’ Roll: Too Young to Die! (1976), har ProgKjeller valgt å sløyfe fordi vi synes den er så dårlig, og fordi neste plate igjen er helt nødvendig å få med. Songs From The Wood (1977) er den første av Tulls genuine folk rock-utgivelser, og en favoritt blant mange Tull-fans; plata mottok angivelig bare gode kritikker da den kom ut. Her, rett før Heavy Horses (1978), har vi dessverre måttet sette punktum, grunnet at spillelisten så langt kommer på 6 timer og 57 minutter, hvilket levner oss med skarve 3 minutter.

Velkommen!

ProgKjeller Presenterer: The Residents!

Tid: Ondag 17 Oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo



Førstkommende onsdag blir fullpakket med høydepunkter fra avantgarde-ensemblet, performancegruppa, videokunstnerne, konseptet og den snurrige popgruppa The Residents’ ca. seksti album.

Da The Residents er best kjent som et band bestående av fire ulastelig antrukne øyeepler, (Tre fra 1985, da Mr. Red Eye ble stjålet, og erstattet med Mr. Skull), vet vi ikke om det er de samme folka som lager musikken i dag, som da det hele startet for 38 år siden. Det er ihvertfall ingen tvil om at gruppa eldes med langt større verdighet enn rockeband bestående av mennesker.

The Residents er på en måte verdens beste band til å ikke kunne spille. De første albumene deres: Meet The Residents og The Third Reich ‘n’ Roll er først og fremst komponert på klipp og lim-måten. Men i løpet av årene, og med hjelp av utallige gjesteartister (med en fast gjestegitarist i Snakefinger) fra jazz, prog, rock og avantgarde har de brukt dette utgangspunktet til sin fordel. Det mest slående med avantpop’en til Residents er alikevel hvor ufattelig fengende det nesten alltid er.

Et aldri fullført filmprosjekt Vileness Fats påbegynt i 72 og skrinlagt i 76, viser at helt fra starten var The Residents langt mer enn kun musikk. Endel av deres tidlige filmer befinner seg også i Museum of Modern Art’s faste samling. Hvis vi klarer å ordne med Prosjektor, filmer og alt det der i tide, så viser vi et knippe av deres musikkvideoer i løpet av kvelden.

Alle platene deres er konseptalbum, og de senere årene har historiefortellingen har blitt viktigere enn selve musikken. De fleste av deres album/DVD’er/CD-Rom etc.. dem siste 15-20 årene minner mest om makabre hørespill. Selv om det absolutt er høy kvalitet på mange av disse utgivelsene, så vil hovedtyngden av utvalget være fra perioden 72 – 85, som vel må kunne hevdes å inneholde de fleste av deres musikalske høydepunkter.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles The Residents. Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt.

Zappa Plays Zappa-vorspiel

Tid: Onsdag 10. oktober 2007, kl. 20.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Opplev Jono El Grande presentere Zappa på unikt vis – i forkant av Zappa Plays Zappa-konserten på Sentrum Scene fredag!

Jono vil bringe på bane et utvalg Zappa-verker fra sin enorme samling, omtrent som en slags live radiosending.

Tema for aftenen er Frank Zappas evne til å utnytte sine egne kompositoriske ideer til å lage nye verker. Selv kalte han det conceptual continuity, eller på godt norsk: konseptuell kontinuitet. Dette gjaldt både tekstlig såvel som rent musikalsk.

Denne kvelden er det det musikalske som gjelder, hvorpå alle verkene Jono presenterer vil dreie seg rundt avgreiningene fra verkene “Inca Roads” (One Size Fits All, 1975) og “Holiday in Berlin” (Burnt Weeny Sandwich, 1969), hvis gitarsoloer strengt tatt er to varianter av samme idé.

Dette innebærer at publikum må lide seg igjennom aner av verket/verkene fra tidligere verker, andre versjoner av fragmenter av dem under nye navn, samt andre verker som er sitert i verket/verkene. Og litt til.

Konseptet er selvsagt idiotisk nerdete, men når Jono piffer det til med sin smektende tilstedeværelese blir det likevel temmelig underholdende og for noen også lærerikt.

Resten av kvelden vil fylles med en utsøkt Zappa-spilleliste med både ukjente og kjente Zappa-schlägere.

Som Zappa selv ville ha sagt det: “The secret word for tonight is ‘Shut up ‘n Play Yer Semi-Fraudulent Inca Roads in Berlin!’”

Hitmix på ProgKjeller II

Tid: Onsdag 03. Oktober 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.


Som en oppfølger til ProgKjellers femte arrangement (for lenge, lenge siden, i sommer en gang), ønsker vi denne gangen å spille et noe subjektivt utvalg av 70-tallsprog’ens “greatest hits”. De fleste av de mest sentrale/”viktigste” bandene (tenk King Crimson, Van der Graaf Generator, Gentle Giant, Yes …) vil få opptil flere av sine genredefinerende formtopper spunnet denne kvelden, men vi gjør samtidig rom for mindre åpenlyse/”populære” aktører, som Gong, Univers Zero og Yezda Urfa. Alle av prog’ens undersjangere har sine essensielle øyeblikk, og vi ønsker å sneie innom de aller fleste. Det blir m.a.o. ikke så forutsigbart som en kanskje skulle tro.

ProgKjeller har gleden av å presentere ukens bidragsyter til spillelisten – dukkespiller, sanger og prog-entusiast Sjur Odden Skjeldal, som står ansvarlig for om lag 1/3 av kveldens musikkutvalg.

P.S. Kom gjerne med låtforslag her inne – kanskje vi legger nettopp ditt forslag i spillelista.


Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles prog. Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt.