Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.
I 1967 dannet de unge privatskoleelevene Peter Gabriel og og Tony Banks en pop/rock-gruppe med besetningen Gabriel (vokal og fløyte), Banks (tangenter), Anthony Phillips (gitar), Mike Rutherford (bass) og Chris Stewart (trommer). Bandet ble snart oppdaget av produsenten Jonathan King, som foreslo navnet “Gabriel’s Angels”, dernest “Genesis”. I 1969 spilte Genesis inn sin debut, det bibel-tematiske light pop-konseptalbumet From Genesis To Revelation. Det solgte svært dårlig, men Gabriel & co. tok likevel Kings råd om å fortsette i karrieren som musikere til etterretning.
Trommeslagerne kom og gikk i denne perioden. Stewart ble erstattet med John Silver under innspillingen av debuten, og Silver forlot selv kort tid etter, til fordel for for John Mayhew. Allerede i 1970 var det uvisst om Mayhew kunne fortsette, og Gabriel luftet stillingen som trommeslager for bl.a. Roger Taylor, som i stedet gikk hen og dannet Queen med Brian May og Freddie Mercury. Det samme året spilte Genesis inn sitt studioalbum nummer to. Trespass var et radikalt hamskifte fra det rolige Bee Gees- og Beatles-inspirerte soundet på debuten. I stedet for tre minutter lange vers-og-refreng-orienterte poplåter, besto bandets repertoar nå av en rekke lengre og mer komplekse stykker, med fremtredende symfoniske og pastorale elementer. Selv om heller ikke dette albumet ble noen stor suksess for Genesis, og til tross for at Phillips bestemte seg for å trekke seg som gitarist samtidig som Mayhew forlot bandet, ønsket Gabriel, Banks og Rutherford å fortsette. Quiet Worlds Steve Hackett tok over som gitarist, og Mayhews ble erstattet med den noe yngre Phil Collins.
I 1971 slapp Genesis Nursery Cryme, hvor bandet fulgte opp den progressive tonen de hadde lagt an på Trespass – denne gangen med en besetning som skulle komme til å vare i flere år fremover. Spesielt nevneverdig er det episke stykket “The Musical Box”, som selv 20 år senere besto som en publikumsfavoritt. Nursery Cryme slo ikke umiddelbart an i England, men albumet havnet på fjerde plass på de italienske LP-listene, noe som førte til økt oppmerksomhet i resten av Europa. Dette var et vendepunkt for bandet.
Imens populariteten deres økte i England, ga Genesis ut sin fjerde plate, Foxtrot. Det var teknisk og lydmessig bedre enn de to foregående, og nådde tolvte plass på de britiske listene, med signaturspor som “Watcher of the Skies” og 23 minutter lange “Supper’s Ready”. Genesis begynte nå å turnere på alvor, og i løpet av Foxtrot-turnéen utviklet Gabriel de eksentriske, morsomme og fargerike sceneopptredenene som for mange står som et uttrykk for selve prog’ens vesen. En rekke opptak fra denne turnéen ble gitt ut som Genesis Live i 1973.
I 1973, i kjølvannet av Foxtrot-turneen, ga Genesis ut sitt femte album, som skulle vise seg å bli deres kommersielle høydepunkt med Gabriel om bord. Selling England By The Pound nådde tredje plass på de britiske listene, og albumet regnes som en av de avgjørende prog-utgivelsene fra 70-tallet. Musikken var nå blitt mer kompleks og mer presist utført, og låtmaterialet mer konsistent, enn på bandets tidligere utgivelser. Opptil flere av sporene – spesielt “Firth of Fifth” og “Dancing with the Moonlit Knight” – ble udødelige konsertfavoritter.
Etter suksessen med Selling England begynte Genesis å samle materiale til et dobbelt konseptalbum. Musikken ble i all hovedsak skrevet av Banks, Collins og Rutherford, og da den av personlige årsaker ofte fraværende Gabriel insisterte på å forfatte alle tekstene selv, oppsto det en del friksjon innad i bandet. Det hjalp ikke at Gabriel uten de øvrige bandmedlemmenes godkjennelse begynte å arbeide opp mot et filmprosjekt, et oppdrag som senere i stedet ble gitt til Tangerine Dream. Da dobbeltalbumet The Lamb Lies Down On Broadway omsider kom ut, fikk det en mer blandet mottakelse enn forgjengeren, og det havnet på tiende plass på de britiske listene. Den påfølgende verdensturnéen gikk av flere årsaker ikke uproblematisk for seg, og allerede tidlig i løpet av turnéen bestemte Gabriel seg for å forlate Genesis. Han fulgte bandet frem til avviklingen av verdensturnéen, og ventet til sommeren 1975 med å kunngjøre sin avgjørelse for offentligheten.
Genesis fortsatte, og de gjenværende medlemmene begynte øyeblikkelig å lete etter en Gabriel-erstatning. Etter en rekke med så-som-så auditions (og bl.a. en uformell forespørsel til Jahn Teigen, som på denne tiden var vokalist i det norske progbandet Popol Ace, tidl. Popol Vuh) ble det vedtatt at Collins, som tidligere hadde sunget backup for Gabriel, skulle ta over i rollen som vokalist. I 1976 ga bandet ut A Trick Of The Tail. Det solgte svært godt, og inntektene fra salget frigjorde bandet fra den betydelige gjelden som hadde vokst frem i løpet av tiden med Gabriel. Første turné med Collins foran mikrofonen ble gjennomført med Bill Bruford (fra Yes og King Crimson) på trommer. Enkelte kritikerne bemerket på dette tidspunktet at vokalisten Collins “hørte mer ut som Gabriel enn Gabriel selv”.
I 1977 ga bandet ut Wind And Wuthering, det siste albumet med gitarist Steve Hackett, som helt siden utgivelsen av hans solo-debut Voyage Of The Acolyte i 1975 hadde higet etter å arbeide uavhengig av de andre bandmedlemmene. Wind And Wuthering er en plate mange Genesis-entusiaster forbinder med slutten på deres prog-periode, selv om de progressive elementene ikke forsvinner fullstendig før et stykke utpå åttitallet.
Resten vet dere. Uff.
Fra 18.00 til 19.00 spiller vi musikk fra de forskjellige Genesis-medlemmenes solo- og sideprosjekter, før vi kjører på med bandets komplette studio-utgivelser fra Trespass til The Lamb Lies Down On Broadway i kronologisk rekkefølge. Fra A Trick Of The Tail og Wind And Wuthering har vi valgt ut noen enkeltspor.
Velkommen!
