ProgKjellers JuleRUSH

Tid: onsdag 12. desember 2007, kl. 20.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Kanadiske Rush har holdt det gående siden slutten av sekstitallet, med en stor og usedvanlig trofast fanskare som har fulgt bandet gjennom tykt og tynt. Hvorvidt Rush i det store og hele bør betegnes som progrockere, kan for så vidt diskuteres, da det kun er i en periode mot slutten av syttitallet (ca. 1976-1980) at musikken av de aller fleste regnes som prog. Andre vil derimot hevde at ”den progressive perioden” i bandets diskografi spenner over et langt større tidsrom. ProgKjeller har i alle tilfeller bestemt seg for å spille et mindre kresent utvalg av diskografien, tilpasset en bredere oppfattelse av den aktuelle perioden, fra 1975 til 1984. Kveldens rådgiver er Sjur Odden Skjeldal.

Før vi setter i gang med Rush kl. 20.00, vil det spilles “diverse” progrock. Platene kommer deretter i kronologisk rekkefølge:

• Fly By Night (1975)
  
• Caress Of Steel (1975)
  
• 2112 (1976)
  
• A Farewell To Kings (1977)
  
• Hemispheres (1978)
  
• Permanent Waves (1980)
  
• Moving Pictures (1981)
  
• Signals (1982)
  
• Grace Under Pressure (1984)
  

Velkommen!

Fra 20.00 til 01.00 vil det det kun spilles Rush, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller presenterer: Van Der Graaf Generator/Peter Hammill (reprise)

Tid: onsdag 5. desember 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Femogtyvende ProgKjeller (hurra!) fylles igjen med mørk, eksistensiell og kompromissløs skjønnhet fra en av prog’ens virkelige kultartister: Peter Hammill og hans band Van Der Graaf Generator. Knapt noen artister kan matche deres til sammen 15-16 studioalbum-utgivelser av jevnt over skyhøy kvalitet, bare i løpet av 70-tallet. Så, i tillegg til å spille mesteparten av det VdGG ga ut fra debuten i ‘69 til bandet ble oppløst i ‘77, byr vi også på rikelig med høydepunkter fra Peter Hammills omfattende solokarriere.

Velkommen!

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles VDGG/PH, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Forrige ukes ProgKjeller ...

... glemte vi helt å annonsere her inne, grunnet at vi har hatt altfor mye å gjøre på hver vår kant den siste tiden. Beklager dette. 28. november holdt vi en "utskjelt" ProgKjeller, hvor Panzerpappa-pappa Trond Gjellum presenterte Yes og ELP i all deres prakt.

PurogureSeera

Japansk ProgKjeller!

Tid: Onsdag 21. november 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

Det psykedeliske spacerock-kollektivet Acid Mothers Temple spiller på Blå neste onsdag, denne onsdagens gjeste-DJ Petter Eilertsen gir samtidig ut deres etterlengtede dobbeltalbum: Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O - The Early Acid Mothers Temple Recordings 1995-1997 på Synesthetic Recordings.


I tillegg utkom nettopp Julian Copes bok Japrocksampler : How The Post-War Japanese Blew Their Minds On Rock 'n' Roll.

Japan er sannsynligvis den viktigste nasjonen for nyskapende Prog. Mye takket være den hyperaktive trommisen Tatsuya Yoshida fra bla. Ruins og Koenjihyakkei eksisterer en hel rekke vanvittige Zeuhl og Avant/R.I.O band, og Acid Mothers Temple og deres utallige sideprosjekter utgjør nærmest en hel scene i seg selv. Men det er nok det kosmiske trommerinfernoet Boredoms som er mest kjent her til lands.

Gled deg til en ekstremt hemningsløs miks av gammelt og nytt fra Japan.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles Japrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Krautkjeller

Tid: Onsdag 14. november 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

Krautrock i sju timer i strekk!

Nesten alle varianter av tysk søttitallsrock blir kalt for kraut, så det er vanskelig å skulle forklare hva begrepet innbefatter utover det rent geografiske. De tidligste utgivelsene fra helt på tampen av sekstitallet av bla. Amon Düül II, Can, Xhol Caravan er ganske utfrika spacerock/psykedelia.

Men med søttitallet kommer den eksperimentelle sjangerbastardgruppa Faust, og elektronisk-musikkpionerer som Tangerine Dream og Kraftwerk på banen. Imens Can, Cluster og Neu! mfl. utviklet en slags minimalistisk, repeterende ambient musikk, som kan minne om postrock lagd 25 år før tida. Det viktigste er at det ble skapt enorme mengder eksperimentvillig musikk som fortsatt har stor innflytelse på de fleste band med ambisjoner om å utfordre populærmusikkens grenser.

På denne første krautkvelden legger vi hovedvekten på den rocka delen av Krautrock, så tar vi for oss elektronische/kosmische artister og band grundigere neste gang.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles Krautrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Italiensk ProgKjeller II

Tid: Onsdag 7. november 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

Nok en gang har ProgKjeller pisket opp en spilleliste med kremen av italiensk prog fra 70-tallet. Vi har forsøkt å unngå en repetisjon av forrige repertoar, selv om det naturligvis vil bli et gjenhør med enkelte klassikere. En rekke mindre kjente/mer obskure og stilmessig sprikende italienske band vil også krydre listene, uten at vi på noen måte lar symfoniske «kjemper» som Banco Del Mutuo Soccorso og Le Orme i stikken.

Benvenuto!

Halv-o-Ween på ProgKjeller

Tid: Onsdag 31. oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

Siden vi har lyst å høre Ping spille Ween på Mono , utgår det som skulle være en stupmørk ProgKjeller/Halloween-spesial. Isteden har vi finplukket syk og djevelsk fengende ondskap i alle mulige sjangere fra barneplater og horrorsoundtracks til pling-plong, folk og krautrock.

Du må gjerne bli, men i ti-tiden stikker ihvertfall vi. Moa-ha-ha!

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles kjempeskummel musikk, imens servering av mat og drikke ellers vil foregå som normalt.

ProgKjeller spiller nesten alle platene til Jethro Tull '69 - '77!

Tid: Onsdag 24. oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

I 1963 dannet fløytist Ian Anderson white soul-bandet The Blades sammen med noen kompiser i hjembyen Blackpool. Innen 1967 hadde pianist John Evan og trommeslager Barrie Barlow m.fl. slengt seg på lasset, og bandet hadde flyttet til Luton og skiftet navn et antall ganger. Anderson & co. slet nemlig med å bli booket selv i London, og måtte dermed bytte navn før hver nye gig-søknad. At «Jethro Tull» festet seg, var ren og skjær tilfeldighet; det var dette navnet (opprinnelig navnet på en engelsk jordbrukspionér som levde på seksten- og syttenhundretallet) de spilte under da de omsider ble bedt om å komme tilbake for å spille igjen. Anderson har senere røpet at han aldri har satt særlig pris på navnet.

På Tulls tre første utgivelser, This Was (1968), Stand Up (1969) og Benefit (1970), tok bandet utgangspunkt i den typen bluesrock de allerede hadde fremført i en årrekke, men en økende progressiv innfallsvinkel er merkbar allerede fra tidlig av. Vi har for anledningen valgt å begynne med Stand Up. Fjerde album, Aqualung (1971), skulle vise seg å bli en kommersiell suksess, i stor grad pga. tittelsporet. Men det er først i 1972, med utgivelsen av det tre kvarter lange konseptalbumet Thick As A Brick, at Jethro Tulls musikk virkelig kan omtales som prog. Senere det samme året ga bandet ut Living In The Past, et dobbeltalbum med remiksede singler, b-sider og annet ikke tidligere utgitt låtmateriale. Neste plate, A Passion Play (1973), var en renspikket prog-utgivelse av samme format som Thick As A Brick, og kan sies å utgjøre klimakset i Tulls «progressive periode».

I 1974 kom War Child ut. Dette albumet skulle egentlig være soundtracket til en film ved samme navn, men filmprosjektet mislyktes, så det ble med plateutgivelsen. Lydbildet her kan minne om A Passion Play. Minstrel In The Gallery, som kom ut det påfølgende året, var tydelig preget av Andersons iver etter å øve en stadig større innflytelse på lydbildet (hans navn var på dette tidspunktet allerede nærmest synonymt med bandet). Oppfølgeren, Too Old to Rock ‘n’ Roll: Too Young to Die! (1976), har ProgKjeller valgt å sløyfe fordi vi synes den er så dårlig, og fordi neste plate igjen er helt nødvendig å få med. Songs From The Wood (1977) er den første av Tulls genuine folk rock-utgivelser, og en favoritt blant mange Tull-fans; plata mottok angivelig bare gode kritikker da den kom ut. Her, rett før Heavy Horses (1978), har vi dessverre måttet sette punktum, grunnet at spillelisten så langt kommer på 6 timer og 57 minutter, hvilket levner oss med skarve 3 minutter.

Velkommen!

ProgKjeller Presenterer: The Residents!

Tid: Ondag 17 Oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo



Førstkommende onsdag blir fullpakket med høydepunkter fra avantgarde-ensemblet, performancegruppa, videokunstnerne, konseptet og den snurrige popgruppa The Residents’ ca. seksti album.

Da The Residents er best kjent som et band bestående av fire ulastelig antrukne øyeepler, (Tre fra 1985, da Mr. Red Eye ble stjålet, og erstattet med Mr. Skull), vet vi ikke om det er de samme folka som lager musikken i dag, som da det hele startet for 38 år siden. Det er ihvertfall ingen tvil om at gruppa eldes med langt større verdighet enn rockeband bestående av mennesker.

The Residents er på en måte verdens beste band til å ikke kunne spille. De første albumene deres: Meet The Residents og The Third Reich ‘n’ Roll er først og fremst komponert på klipp og lim-måten. Men i løpet av årene, og med hjelp av utallige gjesteartister (med en fast gjestegitarist i Snakefinger) fra jazz, prog, rock og avantgarde har de brukt dette utgangspunktet til sin fordel. Det mest slående med avantpop’en til Residents er alikevel hvor ufattelig fengende det nesten alltid er.

Et aldri fullført filmprosjekt Vileness Fats påbegynt i 72 og skrinlagt i 76, viser at helt fra starten var The Residents langt mer enn kun musikk. Endel av deres tidlige filmer befinner seg også i Museum of Modern Art’s faste samling. Hvis vi klarer å ordne med Prosjektor, filmer og alt det der i tide, så viser vi et knippe av deres musikkvideoer i løpet av kvelden.

Alle platene deres er konseptalbum, og de senere årene har historiefortellingen har blitt viktigere enn selve musikken. De fleste av deres album/DVD’er/CD-Rom etc.. dem siste 15-20 årene minner mest om makabre hørespill. Selv om det absolutt er høy kvalitet på mange av disse utgivelsene, så vil hovedtyngden av utvalget være fra perioden 72 – 85, som vel må kunne hevdes å inneholde de fleste av deres musikalske høydepunkter.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles The Residents. Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt.

Zappa Plays Zappa-vorspiel

Tid: Onsdag 10. oktober 2007, kl. 20.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Opplev Jono El Grande presentere Zappa på unikt vis – i forkant av Zappa Plays Zappa-konserten på Sentrum Scene fredag!

Jono vil bringe på bane et utvalg Zappa-verker fra sin enorme samling, omtrent som en slags live radiosending.

Tema for aftenen er Frank Zappas evne til å utnytte sine egne kompositoriske ideer til å lage nye verker. Selv kalte han det conceptual continuity, eller på godt norsk: konseptuell kontinuitet. Dette gjaldt både tekstlig såvel som rent musikalsk.

Denne kvelden er det det musikalske som gjelder, hvorpå alle verkene Jono presenterer vil dreie seg rundt avgreiningene fra verkene “Inca Roads” (One Size Fits All, 1975) og “Holiday in Berlin” (Burnt Weeny Sandwich, 1969), hvis gitarsoloer strengt tatt er to varianter av samme idé.

Dette innebærer at publikum må lide seg igjennom aner av verket/verkene fra tidligere verker, andre versjoner av fragmenter av dem under nye navn, samt andre verker som er sitert i verket/verkene. Og litt til.

Konseptet er selvsagt idiotisk nerdete, men når Jono piffer det til med sin smektende tilstedeværelese blir det likevel temmelig underholdende og for noen også lærerikt.

Resten av kvelden vil fylles med en utsøkt Zappa-spilleliste med både ukjente og kjente Zappa-schlägere.

Som Zappa selv ville ha sagt det: “The secret word for tonight is ‘Shut up ‘n Play Yer Semi-Fraudulent Inca Roads in Berlin!’”

Hitmix på ProgKjeller II

Tid: Onsdag 03. Oktober 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.


Som en oppfølger til ProgKjellers femte arrangement (for lenge, lenge siden, i sommer en gang), ønsker vi denne gangen å spille et noe subjektivt utvalg av 70-tallsprog’ens “greatest hits”. De fleste av de mest sentrale/”viktigste” bandene (tenk King Crimson, Van der Graaf Generator, Gentle Giant, Yes …) vil få opptil flere av sine genredefinerende formtopper spunnet denne kvelden, men vi gjør samtidig rom for mindre åpenlyse/”populære” aktører, som Gong, Univers Zero og Yezda Urfa. Alle av prog’ens undersjangere har sine essensielle øyeblikk, og vi ønsker å sneie innom de aller fleste. Det blir m.a.o. ikke så forutsigbart som en kanskje skulle tro.

ProgKjeller har gleden av å presentere ukens bidragsyter til spillelisten – dukkespiller, sanger og prog-entusiast Sjur Odden Skjeldal, som står ansvarlig for om lag 1/3 av kveldens musikkutvalg.

P.S. Kom gjerne med låtforslag her inne – kanskje vi legger nettopp ditt forslag i spillelista.


Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles prog. Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt.

ProgKjeller spiller alle platene til Genesis '70-'77!

Tid: Onsdag 26. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

I 1967 dannet de unge privatskoleelevene Peter Gabriel og og Tony Banks en pop/rock-gruppe med besetningen Gabriel (vokal og fløyte), Banks (tangenter), Anthony Phillips (gitar), Mike Rutherford (bass) og Chris Stewart (trommer). Bandet ble snart oppdaget av produsenten Jonathan King, som foreslo navnet “Gabriel’s Angels”, dernest “Genesis”. I 1969 spilte Genesis inn sin debut, det bibel-tematiske light pop-konseptalbumet From Genesis To Revelation. Det solgte svært dårlig, men Gabriel & co. tok likevel Kings råd om å fortsette i karrieren som musikere til etterretning.

Trommeslagerne kom og gikk i denne perioden. Stewart ble erstattet med John Silver under innspillingen av debuten, og Silver forlot selv kort tid etter, til fordel for for John Mayhew. Allerede i 1970 var det uvisst om Mayhew kunne fortsette, og Gabriel luftet stillingen som trommeslager for bl.a. Roger Taylor, som i stedet gikk hen og dannet Queen med Brian May og Freddie Mercury. Det samme året spilte Genesis inn sitt studioalbum nummer to. Trespass var et radikalt hamskifte fra det rolige Bee Gees- og Beatles-inspirerte soundet på debuten. I stedet for tre minutter lange vers-og-refreng-orienterte poplåter, besto bandets repertoar nå av en rekke lengre og mer komplekse stykker, med fremtredende symfoniske og pastorale elementer. Selv om heller ikke dette albumet ble noen stor suksess for Genesis, og til tross for at Phillips bestemte seg for å trekke seg som gitarist samtidig som Mayhew forlot bandet, ønsket Gabriel, Banks og Rutherford å fortsette. Quiet Worlds Steve Hackett tok over som gitarist, og Mayhews ble erstattet med den noe yngre Phil Collins.

I 1971 slapp Genesis Nursery Cryme, hvor bandet fulgte opp den progressive tonen de hadde lagt an på Trespass – denne gangen med en besetning som skulle komme til å vare i flere år fremover. Spesielt nevneverdig er det episke stykket “The Musical Box”, som selv 20 år senere besto som en publikumsfavoritt. Nursery Cryme slo ikke umiddelbart an i England, men albumet havnet på fjerde plass på de italienske LP-listene, noe som førte til økt oppmerksomhet i resten av Europa. Dette var et vendepunkt for bandet.

Imens populariteten deres økte i England, ga Genesis ut sin fjerde plate, Foxtrot. Det var teknisk og lydmessig bedre enn de to foregående, og nådde tolvte plass på de britiske listene, med signaturspor som “Watcher of the Skies” og 23 minutter lange “Supper’s Ready”. Genesis begynte nå å turnere på alvor, og i løpet av Foxtrot-turnéen utviklet Gabriel de eksentriske, morsomme og fargerike sceneopptredenene som for mange står som et uttrykk for selve prog’ens vesen. En rekke opptak fra denne turnéen ble gitt ut som Genesis Live i 1973.

I 1973, i kjølvannet av Foxtrot-turneen, ga Genesis ut sitt femte album, som skulle vise seg å bli deres kommersielle høydepunkt med Gabriel om bord. Selling England By The Pound nådde tredje plass på de britiske listene, og albumet regnes som en av de avgjørende prog-utgivelsene fra 70-tallet. Musikken var nå blitt mer kompleks og mer presist utført, og låtmaterialet mer konsistent, enn på bandets tidligere utgivelser. Opptil flere av sporene – spesielt “Firth of Fifth” og “Dancing with the Moonlit Knight” – ble udødelige konsertfavoritter.

Etter suksessen med Selling England begynte Genesis å samle materiale til et dobbelt konseptalbum. Musikken ble i all hovedsak skrevet av Banks, Collins og Rutherford, og da den av personlige årsaker ofte fraværende Gabriel insisterte på å forfatte alle tekstene selv, oppsto det en del friksjon innad i bandet. Det hjalp ikke at Gabriel uten de øvrige bandmedlemmenes godkjennelse begynte å arbeide opp mot et filmprosjekt, et oppdrag som senere i stedet ble gitt til Tangerine Dream. Da dobbeltalbumet The Lamb Lies Down On Broadway omsider kom ut, fikk det en mer blandet mottakelse enn forgjengeren, og det havnet på tiende plass på de britiske listene. Den påfølgende verdensturnéen gikk av flere årsaker ikke uproblematisk for seg, og allerede tidlig i løpet av turnéen bestemte Gabriel seg for å forlate Genesis. Han fulgte bandet frem til avviklingen av verdensturnéen, og ventet til sommeren 1975 med å kunngjøre sin avgjørelse for offentligheten.

Genesis fortsatte, og de gjenværende medlemmene begynte øyeblikkelig å lete etter en Gabriel-erstatning. Etter en rekke med så-som-så auditions (og bl.a. en uformell forespørsel til Jahn Teigen, som på denne tiden var vokalist i det norske progbandet Popol Ace, tidl. Popol Vuh) ble det vedtatt at Collins, som tidligere hadde sunget backup for Gabriel, skulle ta over i rollen som vokalist. I 1976 ga bandet ut A Trick Of The Tail. Det solgte svært godt, og inntektene fra salget frigjorde bandet fra den betydelige gjelden som hadde vokst frem i løpet av tiden med Gabriel. Første turné med Collins foran mikrofonen ble gjennomført med Bill Bruford (fra Yes og King Crimson) på trommer. Enkelte kritikerne bemerket på dette tidspunktet at vokalisten Collins “hørte mer ut som Gabriel enn Gabriel selv”.

I 1977 ga bandet ut Wind And Wuthering, det siste albumet med gitarist Steve Hackett, som helt siden utgivelsen av hans solo-debut Voyage Of The Acolyte i 1975 hadde higet etter å arbeide uavhengig av de andre bandmedlemmene. Wind And Wuthering er en plate mange Genesis-entusiaster forbinder med slutten på deres prog-periode, selv om de progressive elementene ikke forsvinner fullstendig før et stykke utpå åttitallet.

Resten vet dere. Uff.

Fra 18.00 til 19.00 spiller vi musikk fra de forskjellige Genesis-medlemmenes solo- og sideprosjekter, før vi kjører på med bandets komplette studio-utgivelser fra Trespass til The Lamb Lies Down On Broadway i kronologisk rekkefølge. Fra A Trick Of The Tail og Wind And Wuthering har vi valgt ut noen enkeltspor.

Velkommen!

ZeuhlKjeller

Tid: Onsdag 19. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

I forbindelse med Magmas konsert på Sentrum Scene 28 september, kjører ProgKjeller en Zeuhl-spesial. Og Magma er ikke bare verdens kuleste band, men hele universets!

Inspirert av en foruroligende visjon om menneskehetens spirituelle og økologiske fremtid, komponerte den franske perkusjonisten (m.m.) Christian Vander verket som skulle bli Magmas (doble) debutalbum Kobaïa
. Magmas plater fra søttitallet omhandler en gruppe mennesker som har forlatt Jorda, en planet på randen av selvødeleggelse. De lever nå på planeten Kobaïa, og vi følger deres samfunn og bl.a. deres konflikter med de opprinnelige kobaïanske kolonistene. All tekst fremføres selvsagt på Kobaïansk
.

Dette er kortversjonen om avantgarde-jazz-rock-opera-osv.sjangeren Zeuhl. Fra 18.00 til 20.00 vil vi spille låter fra flere av de mange Zeuhl-inspirerte bandene som oppsto i farvannet av Magma på slutten av søttitallet, bl.a. Dün, Eskaton og Weidorje. Mye tung, frenetisk bass! Resten av kvelden går med til å presentere høydepunkter fra Magmas diskografi, som på søttitallet knapt inneholder annet enn høydepunkter.

Magma holder på fortsatt, og for tre år siden ga de ut den flotte K.A (Kohntarkkosz Anteria), og albumet Ementeht-Re kommer ut i løpet av 2008. Det finnes også en levende Zeuhl-scene i dag – spesielt i Japan – med vanvittige band som Ruins, Koenjihyakkei og Damonji. Disse gruppene vil vi komme tilbake til ved en senere anledning.

P.S. Denne gangen skal vi klare å legge ut en spilleliste på forhånd.

HAMTAI ZEUHL!

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles Magma og assortert Zeuhl, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller In Opposition (Del I)

Tid: Onsdag 12. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

12. mars 1978 tok den engelske gruppa Henry Cow initiativ til en musikkfestival på New London Theatre, i lag med italienske Stormy Six, svenske Samla Mammas Manna, belgiske Univers Zero og franske Etron Fou Leloublan. Konserten var ment som en protest mot musikkbransjens økende tendens til å utestenge progressive artister til fordel for utøvere av mer økonomisk gunstige musikkformer, samtidig som det var et forsøk på å skape oppmerksomhet rundt den stadig mindre populære eksperimentelle musikken. Denne festivalen kalte de "Rock In Opposition".

"Rock In Opposition" (RIO) ble snart en betegnelse på disse artistene og deres musikk – forskjellige kombinasjoner av prog, jazz og avantgardistisk samtidsmusikk – og mens begrepet opprinnelig henviste utelukkende til de fem gruppene som opptrådte på festivalen i 1978, lot “genren” seg snart utvide til å inkludere andre artister med lignende forutsetninger, som Art Zoyd
og Aksak Maboul. En RIO-festival nummer to fant sted i Italia i 1979, hvor de to nytilsluttede gruppene, samt Chris Cutlers nye band Art Bears, opptrådte sammen med de opprinnelige RIO-artistene (d.e. minus Henry Cow).

Som mer eller mindre etablert stilart, og i kraft av en utvidet definisjon som favner avant-rock og eksperimentell kunstrock, fortsetter RIO den dag i dag å forøkes med nye artister, slik som norske Panzerpappa, amerikanske Thinking Plague, kanadiske Miriodor, franske NeBeLNeST og britiske Guapo. Denne kvelden skal derimot vi begrense oss til den opprinnelige konstellasjonen og deres nærmeste, dvs. perioden fra 1975 til 1985.

Velkommen!

ProgKjeller spiller alle platene til King Crimson 69-74!

Tid: Onsdag 5. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

King Crimson er hverken det største eller mestselgende bandet innen progressiv rock, men utvilsomt det mest innflytelsesrike. I 1969 debuterte King Crimson med det genredefinerende albumet In the Court of the Crimson King. Det symfonisk storslagne, kompleksiteten, mørket, nostalgien, avantgarde-og jazzelementene, aggresjonen og skjønnheten… alt er å finne her.

Allerede samme år som debuten ble king Crimson oppløst, og året etter gjenoppsto bandet med kun gitarist og komponist Robert Fripp igjen av originalbesetningen. Et par år etter dette er det bare Fripp igjen av også denne besetningen. Og allerede i ‘74 er bandet histore. (Helt til Fripp igjen gjenoppliver bandet syv år etter)

Nærmest all progressiv rock, uansett når, hvor og hvordan står i gjeld til søttitallsutgavene av King Crimson. Vi akter å spille alle deres syv studioalbum i sin helhet fra fem på åtte til ett.

Fra seks til fem på åtte spiller vi låter av og med band som har et distinkt KC-sound.

Velkommen!

-

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles King Crimson, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjellers Progparalleller

Tid: Onsdag 29. august 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Populærmusikken kryr av artister som utviser progressive tendenser gjennom mer eller mindre hele sin karriere, som f.eks David Bowie og Kate Bush. Enda flere finner vi blant dem som, spesielt på søttitallet, slapp låter og hele album som helt klart er prog, men hvor hovedtyngden av karrieren assosieres med konvensjonell rock (Alice Cooper, Led Zeppelin …), pop (ELO, Supertramp …) eller f.eks nyveiv/postpunk (Television, Stranglers …).

Assistert av Jono El Grande og Panzerpappas Trond Gjellum, presenterer ProgKjeller denne gang et høyst subjektivt utvalg låter vi mener har nok prog i seg til å være relevant for en kveld for erfarne proggere, såvel som nysgjerrige.

Velkommen!

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles progparalleller, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller i Canterbury

Tid: Onsdag 22. august 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Bittelille Canterbury i Kent er liksom prog’ens eget Seattle, Madchester eller Bergen: En rekke artister fra diverse bandkonstellasjoner etablerte noe som kan kalles en scene, med et noenlunde identifiserbart sound. Canterbury-scenen oppsto da sekstitallsbeat-bandet The Wilde Flowers ble oppløst (ca. 1966) og halvparten av bandets medlemmer dannet gruppa Soft Machine, mens den andre halvparten ble til Caravan. Gruppene Gong, Hatfield And The North, National Health m.fl. ble igjen grunnlagt av musikere som har spilt i disse to bandene.

Canterbury trekker på både jazz og psykedelia, og er virtuost utført, men ofte humoristisk, vimsete og upretensiøst.

Velkommen!

Episk ProgKjeller

Tid: Torsdag 16. august 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Tidenes niende ProgKjeller vil ta for seg et stykke klassisk prog-tematikk: det episke. De aller fleste av syttitallets prog-artister ga ut minst én såkalt episk komposisjon. Episke låter er lengre stykker som, heller enn å variere over et sirkulært grunntema, som regel består av en rekke mer eller mindre uavhengige partier, flettet sammen i en tematisk helhet.* Et kjent og kjært eksempel på episk prog er Genesis' "Supper's Ready".

Velkommen!

*Noen ganger er det bare en skikkelig lang låt laget en gang på syttitallet.

ProgKjeller in Space!

Tid: Onsdag 8 August 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Bli med når åttende ProgKjeller tar seg en trip ut i verdensrommet og spiller kun psykedelisk prog, eller spacerock (også kalt cosmic og acid-rock).

Det finnes en mengde variasjoner av psykedelia innefor bla. krautrock, folk, og elektronisk musikk. Et felles utgangspunkt er sekstitallspsykedeliaen til bla. Pink Floyd, Beatles, Cream, osv…, kombinert med elementer fra indisk/østlig musikk (og instrumenter), frijazz og improvisasjon.

Typisk for sjangerens lydbilde er hypnotiske, repeterende rytmer og riff, synthdrevne instumentalpartier, krydret med snåle elektroniske lyder og effekter som ekko på gitaren. Gjerne med sciencefiction-relatert innhold i titler, tematikk og/eller tekst.

Velkommen.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles speisa prog, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller tar en pause

Etter syv uker med braksuksess, tar ProgKjeller nå en kort ferie før vi vender tilbake på sensommeren. Dersom noen får abstinenser av dette, kan vi love kompensasjon i form av en durabel innsats utover høsten.

Så, til alle dere som har vært med oss så langt: takk, og på gjensyn!

ProgKjeller presenterer: Konseptalbumet

Tid: Onsdag 11. juli 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Ideen om konseptalbumet ligger ved hjertet av prog’ens tidlige historie, og omtrent alle progband respekt for seg har laget minst ett.

Istedenfor kun å skrive en masse selvstendige låter og slippe ut ti-tolv av dem om gangen, slik tradisjonen innenfor populærmusikken var frem til slutten av 60-tallet, valgte flere av prog-artistene å utgi lange, ambisiøse komposisjoner.

Et konseptalbum kunne gjerne bestå av to ca. 20 minutter lange spor , eller enkeltlåter som har ett gjennomgående tema evt. forteller en historie.

Syvende ProgKjeller vil spille disse åtte konseptalbumene i sin helhet. I denne rekkefølgen.

1. Magma – Kobaïa
2. Camel – The Snow Goose
3. Banco del Mutuo Soccorso – Darwin!
4. Genesis – The Lamb Lies Down on Broadway
5. Jethro Tull – Thick as a Brick
6. Gentle Giant – Three Friends
7. Museo Rosenbach – Zarathustra
8. Gong – You

Velkommen.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles konseptalbum, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller presenterer: Van Der Graaf Generator/Peter Hammill

Tid: Onsdag 4. juli 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Sjette ProgKjeller fylles med mørk, eksistensiell og kompromissløs skjønnhet fra en av prog’ens virkelige kultartister: Peter Hammill og hans band Van Der Graaf Generator. Knapt noen artister kan matche deres til sammen 15-16 studioalbum-utgivelser av jevnt over skyhøy kvalitet, bare i løpet av 70-tallet. Så, i tillegg til å spille mesteparten av det VdGG ga ut fra debuten i ‘69 til bandet ble oppløst i ‘77, byr vi også på rikelig med høydepunkter fra Peter Hammills omfattende solokarriere.

Velkommen.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles VDGG/PH, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Hitmix på ProgKjeller

Tid: Onsdag 27. juni 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Femte ProgKjeller kjører i sommerheten et enklere konsept, men musikken vil være like kompleks. Vi går for en noe subjektiv utgave av 70-talls prog'ens greatest hits.
Dvs. de fleste av de mest sentrale bandene vil få noen av sine genredefinerende formtopper spilt denne kvelden.

Alle undersjangerne av prog har sine essensielle øyeblikk, og vi har tenkt å sneie innom de aller fleste. Derfor blir det ikke så forutsigbart som en kanskje skulle tro.

Så hvis du er klar for en progparade med høydepunkter fra band som King Crimson, Gentle Giant og Van Der Graaf Generator, men også f.eks Magma, Residents og Can på samme kveld, er det bare å møte opp.

Post gjerne låtforslag her. Hvis vi synes det er et godt et, legger vi det inn i spillelista. Spesielt hvis du selv tar deg en tur.

Servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Italiensk ProgKjeller

Tid: Onsdag 20. juni 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Fjerde ProgKjeller på Café Art’é vil ta for seg en prog-nasjon i særstilling – Italia. På 70-tallet var det her en enorm lokal scene hvor Premiata Forneria Marconi (PFM), Banco del Mutuo Soccorso og Le Orme utgjorde de tre mest sentrale gruppene. I kombinasjon med et genuint italiensk uttrykk, basert på deres egne klassiske/canzone-tradisjoner, var de tungt inspirert av bl.a. tidlig Genesis, Gentle Giant og Van der Graaf Generator. (Sistnevnte var superstjerner med førsteplass på albumlista kun i Italia). Mer eksperimentelle band som Picchio Dal Pozzo, Opus Avantra og Area har mer til felles med Canterbury, Avantgarde og RIO.

Vi skal spille låter med alle de ovennevnte, såvel som en rekke band som kun rakk å gi ut ett fantastisk album, for så å forsvinne.

Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt hele kvelden.

Velkommen!

FRANK ZAPPA-RADIO (LIVE): presentert av Jono El Grande

Tid: Onsdag 13. juni 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

I forbindelse med det nylanserte konseptet ProgKjeller på Café Art'é, ønsker vi velkommen til en helaften med Frank Zappas fantastiske musikk.

Fra kl. 20.00 – ca. 21.30 vil komponist og Zappa-entusiast Jono El Grande presentere en reise gjennom Zappas virke som komponist. Vi vil bl.a få høre sjeldne opptak fra Zappas eget miksebord, demoinnspillinger og alternative liveversjoner av ”inside-hits” mm.

Dørene åpner kl. 18.00. Kvelden varmes opp av diverse artister som på noe vis er inspirert av eller beslektet med Frank Zappa. Etter live-radioen - eller foredraget om du vil - rundes kvelden av med Jonos definisjon av The Greatest Zappa Hits.

Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt hele kvelden.

Velkommen!

Nordisk ProgKjeller onsdag 6. juni

Tidenes andre Progkjeller vil ha fokus på 70-talls prog’en (og progg’en), med enkelte avstikkere til nyere tid, fra hele Norden.

Svenskene var oss temmelig overlegne både i kvalitet og kvantitet, så det blir nok en liten overvekt av progg. Det vil alikevel være raust med bidrag fra vår egen scene, såvel som enkelte danske, islandske, og ikke minst finske innslag.

Onsdag 6. juni 2007 fra kl 18.00 på Café Art'é.