ProgKjeller

ProgKjeller presenterer ProgKjeller

2010-10-19T19:37:00.001+02:00

Torsdag 21/10/10

Hei folkens, fortell venner og kjente at det blir ProgKjeller nå førstkommende Torsdag kl 19.00

ProgKjelleren kommer til å gå som normalt men de som vil kan snakke om framtiden for det hele.

Saksliste:

Musikk
Dag
Tid
Hvor ofte
Konserter
Hvor

Vel møtt! Vi kommer til å spille det folk ønsker!

Denne mailen er alt som sendes ut. Evenements på facebook er ikke noe vits!

Mvh
ProgKjeller

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller presenterer Pekka Pohjola

2010-10-04T20:50:00.001+02:00

Torsdag 7 oktober på Cafe Månefisken

ProgKjeller presenterer atter en gang Finlands største bassist Pekka Pohjola!

Det vil bli spilt tidlig Wigwam og Pekkas soloprosjekter.

Vi ses!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller presenterer Canterbury

2010-09-19T19:10:00.001+02:00

Torsdag 23.9.2010 kl 19.00 på Café Månefisken

Parallelt med Elvelangs 2010 er ProgKjeller i gang igjen! Vi inviterer til Canterburykveld.

Bittelille Canterbury i Kent er liksom prog’ens eget Seattle, Manchester eller Bergen: En rekke artister fra diverse bandkonstellasjoner etablerte noe som kan kalles en scene, med et noenlunde identifiserbart sound. Canterbury-scenen oppsto da sekstitallsbeat-bandet The Wilde Flowers ble oppløst (ca. 1966) og halvparten av bandets medlemmer dannet gruppa Soft Machine, mens den andre halvparten ble til Caravan. Gruppene Gong, Hatfield And The North, National Health m.fl. ble igjen grunnlagt av musikere som har spilt i disse to bandene.

Canterbury trekker på både jazz og psykedelia, og er virtuost utført, men ofte humoristisk, vimsete og upretensiøst.

Velkommen!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Yes, endelig ProgKjeller!

2010-06-15T11:43:00.003+02:00

Ikke følg med på denne tråden

Torsdag . juni kl. 19:00 på Månefisken

Yes er et band som de fleste vil være enige om er et av den progressive rockens mest innflytelsesrike band- både på godt og vondt. Få andre progband fikk en så mytisk status som Yes og deres musikalske ideal- lange låter med flust av takt-, tempo- og rytmeskifter innpakket i grandiost orkestrale arrangementer som er selve definisjonen på hva symfonisk rock skal være samt tekster som la vekt på symbolikk og lydmaling- påvirket utrolig mange band både på ‘70-tallet og i våre dager.

Bandet startet opp i 1968 med en stil som ligger langt vekk fra det man vanligvis forbinder med progressiv rock. Det man generelt kan si om de to første albumene er at de viste et søkende band som ikke helt visste om de skulle spille symfonisk rock, pop-psykedelia, soul eller lettjazz. Denne usikkerheten smittet over på publikum og gjorde salgstallene lave, noe som gjorde at plateselskapet ga dem kniven på strupen. Bandet gikk noen måneder i ly i en hytte sammen med sin nye gitarist, Steve Howe, og kom opp med The Yes Album. Her har de funnet en formel basert på gjennomarrangerte symforocklåter, og denne formelen fungerte godt nok til at de fikk en betydelig suksess på salgsfronten.

Men bandet ville enda videre, og med tangent-trollmannen Rick Wakeman bak et hav av nymotens synther og mellotroner tok de den nesten helt ut på Fragile. Her har de virkelig funnet den kjemien bandet trengte, og det resulterte i et album som var med på å definere hva progrock skulle være. På dette albumet innledet de også det langvarige samarbeidet med coverdesigneren Roger Dean, som skulle bli en sentral samarbeidspartner i årene som kom.

Helt ut tok bandet det først med sin femte utgivelse, Close To The Edge, fra 1972. Albumet består av bare tre låter hvorav tittelkuttet spenner over en hel plateside med sine drøye 18 minutter. Her spenner musikken over et enormt register og stemningene pensles ut med bred pensel av et lag med ufattelig dyktige musikere. Det er kompleks, tett arrangert og vanskelig tilgjengelig, men like ofte er det også luftig, melankolsk og utrolig intimt.

Men ingen gode ting består evig, og mot slutten av innspillingen av dette albumet forlot trommeslager Bill Bruford bandet for å hjelpe Robert Fripp med å vekke til live King Crimson igjen. Inn kom Alan White, og med han beveget bandet seg enda mer inn i det symfoniske universet. Dette toppet seg med albumet Tale From Topographic Oceans, som er et dobbeltalbum med fire låter (!). Her er det mye bra, men bandet gjør det hele for langt, og dette skulle bringe dem nærmere stupet.

Bandet skiftet ofte besetning, og selv om keyboardfantomet Patrick Moraz gjorde sitt til at Relayer fra 1975 ble en opptur, var Yes inne i en utvikling som brakte dem lengere og lengere vekk fra innovasjon og progressivitet, og nærmere og nærmere det tomme, grandiose og smått patetiske. Selv om Wakeman kom med i 1977 for å gi ut den helt tilfredsstillende Going For The One, ble Yes etterhvert en skygge av seg selv. Med fiaskoen Tormato fra 1978 forsvant Yes ut av interessesfæren for progrock og inn i et mer lukrativt voksenrocksound som gjennom 80 og 90-tallet har brakt dem varierende grad av suksess. Men en del av deres ´70-tallsproduksjon er kanskje noe av den mest varierte og spennende musikken som i årenes løp har nådd ut til et større publikum.

Anbefalte skiver The Yes Album, Atlantic Records, 1971 Her får et revitalisert band muligheten til å skape seg et eget sound der alle medlemmene får vise hva de er gode for. Musikken har en overraskende sparsommelig og åpen følelse og viser et band som er sulten på å vise verden hva de er gode for.

Fragile, Atlantic Records, 1972 Gjennombrudds-albumet som bl.a inneholder deres første “hit”, Roundabout, klassikeren Heart Of The Sunrise og bass-soloen The Fish, som vil få deg til å forandre synet på bassgitar for alltid.

Close To The Edge, Atlantic Records, 1972 En av de aller, aller største skivene innen progressiv rock noensinne. Musikken er gjennomprodusert og spennende, og produksjonen til Eddie Offord gir bandet det lille ekstra som hevet dem opp over de fleste andre.

Yessongs, Atlantic Records, 1973 Trippel (!) liveskive med høydepunkter fra de tre foregående studioalbum. Et spennende dokument av et band på høyden.

Relayer, Atlantic Records, 1975 Det mest avatgardistiske Yes noensinne har gjort- spennende, lange låter spilt med en vitalitet de siden ikke har vist maken til.

Going For The One, Atlantic records, 1977 Det siste essensielle Yes albumet. Her forener de gamle takter med et litt mer rockete sound.

Trond Gjellum

Velkommen!

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller utgår 3 og 10 juni!

2010-05-28T15:57:00.003+02:00

Hei,

grunnet andre arrangemang på Cafe Månefisken utgår nå ProgKjeller 3 og 10 juni.

Vi kan anbefale OsloProg på Amatøren ved Sogn studentby 4 og 5 juni kl 20.00 begge dager! Da vil det bli Live progmusikk!

Banda er som følger: The Lars Hollmer Tribute Project, Panzerpappa dag 1 og The Glutton og Wobbler dag 2 samt at Øystein Hasnes fra ProgKjeller spinner plater lørdagskvelden etter konsertene dag 2.

Mulighet for å kjøpe spennende prog på plate.

www.amatoren.no

Mvh
ProgKjeller

"Norsk Progkjeller"

2010-05-22T13:08:00.000+02:00

torsdag 27. mai kl. 19:00 på Månefisken

Endelig er tiden inne for en Progkjeller viet norsk progressiv/symfonisk rock. Da med hovedvekt på den obskure norske progrocken fra 1970-1990. Band som Popol Vuh, Ruphus og Høst skulle være velkjent for mange, men rundt omkring i glemselens kjellere og røykfylte øvingslokaler har det stadig vekk ulmet av kreativitet.

Få progband fikk platekontrakt på 70-tallet og arbeidsvilkårene for progmusikere i Norge har alltid vært sterkt begrenset. Dette medfører at store deler av den norske progrocken aldri er utgitt. Noen møtte veggen i konkurser, andre ble utkonkurrert av danseband, noen av medlemmene døde og innspillinger ble avbrutt underveis. Scandinavia, Hexagon, Craft, Octopus, Høgt Gras, Hades, Parkens Grøde, Bridges og Void er noen av disse. På den andre siden nøt noen av de talentfulle musikeren langt større suksess senere i band med annen musikkstil.

Jon Christian Lie fra radioprogrammet Uhørt på RadiOrakel har satt sammen et utvalg av det han kaller “et utvalg av obskur og mytisk norsk prog”. Det blir mange overraskelser!

Vel møtt!

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller presenterer Emerson, Lake and Palmer

2010-05-16T16:35:00.001+02:00

Torsdag 20 mai, Cafe Månefisken

Endelig er kvelden her.

Emerson, Lake and Palmer!

Welcome back my friends, to the show that never ends!

Og nei, det stopper ikke, ukens ProgKjeller dedikeres til en av verdens beste trioer. Kunstnerisk er de helt oppe blant de beste. Den energien de leverer er det få andre band som makter. De var i front både musikalsk og teknologisk. De tjente bøtter med penger, men brukte desto mer penger på showet helt til de faktisk gikk konk på turne med et symfoniorkester. Orkesteret ville bli med gratis på resten av turneen, men fagforeningen nektet.

De diskuterte ikke økonomi, kun musikk. Det høres.

Stikk snuten innom enten du kjenner bandet eller ikke.

Velkommen!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Sudamericano ProgBodega

2010-05-11T16:51:00.001+02:00

Torsdag 13. Mai 19.00 til 01.00 på Cafe Månefisken

Velkommen til høsten og søramerika nå som vi beveger oss inn i denne kjipe og musikkfiendtlige årstiden sommer her i landet!

Jeg snakket akkurat med Martin fra ProgRock bandet Wobbler på telefon her og han kunne love ypperlig ProgRock fra Sør-Amerika!

Kun det beste!

Vel møtt!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller presenterer Pekka Pohjola

2010-05-05T17:52:00.000+02:00

torsdag 10:00 på Månefisken

Pekka Pohjola gikk dessverre så alt for tidlig bort men musikken han rakk å spille inn lever videre.

Vi kommer til å spille skiver med Wigwam, Pekka Pohjola solo, Pekka Pohjola Group og UMO Jazz Orchestra.

Fokuset er på 70 tallet.

Vel møtt!

Progkjeller Utgår 29.04.2010

2010-04-25T20:30:00.000+02:00

Progkjeller Utgår 29.04.2010

ProgRockKjeller

2010-04-13T11:16:00.002+02:00

Thursday, April 15, 2010 at 7:00pm @ Cafe Månefisken

Denne ProgRockKjelleren setter vi fokus på nettopp Rocken i ProgRocken og hvorfor denne biten er så viktig for måten musikken blir presentert på.

Møt opp, rock on!

Velkommen!

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller snurrer vinylen inn i varmen

2010-04-05T17:23:00.000+02:00

torsdag 8. april kl. 19:00 på Månefisken

Denne kvelden legger vi bort pc’en og iphonen og vi vil kun spille “groovy” progrock!

Det vil bli spilleliste skrevet for hånd oppdatert etterhvert som kvelden går.

Legg ruta innom månefisken nå førstkommende Torsdag etter påske!

Velkommen!

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller utgår 25.03.2010!

2010-03-22T16:35:00.002+01:00

Hei!

Dessverre så blir det ingen ProgKjeller nå førstkommende.

Håper vi ses ved en senere anledning!

Mvh

ProgKjeller

Mia presenterer "Undervurderte prog-perler"

2010-03-16T20:58:00.003+01:00

torsdag 18. mars kl. 19:00 på Månefisken

Nå er det min (Mia’s) tur til å vise hva jeg mener er noen skikkelig undervurderte prog-perler. Vi stikker hodet innom prog og noe prog/fusion i løpet av kvelden. Noe kjent musikk.. og sannsynligvis også noe som er mindre kjent for noen. Spilleliste kommer i løpet av tirsdag kveld/onsdag kveld en gang.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles prog og progrelaterte greier, mens servering av drikke og kanskje noe mat vil foregå mot normalt.

RadioGnomKjeller

2010-03-08T15:17:00.002+01:00

torsdag 11. mars kl. 19:00 på Månefisken

Endelig blir det Gong hele kvelden! Alt fra Radio Gnome-trilogien og diverse relaterte greier. Dvs. ikke noe Pierre Moerlen’s Gong og ikke noe fra de siste tre tiårene.

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles Gong og Gongrelaterte greier, mens servering av drikke og kanskje noe mat vil foregå mot normalt.

Velkommen!

NB! ProgKjeller utgår 04.03.2010!

2010-03-01T20:10:00.003+01:00

Grunnet Lucy Swann sin releasekonsert på Internasjonalen 04.03.2010 utgår progkjeller denne dagen.

Møt opp på Internasjonalen! Det er der du kan snakke musikk denne kveld!

RELEASEKONSERT! KVELDEN DELES MED FAN FANZINE! Sjekk ut bladet her:http://www.oyafestivalen.com/pages/nor/362-fan_fanzine

Lucy Swann er født i England, men flyttet med sine britiske foreldre til Asker utenfor Oslo som 9-åring. På Lydverket NRK1 kunne du høre at de “elsker henne” i deres ukentlige spalte med varme anbefalinger. Lucy Swann er vanskelig å båsette, men debutalbumet La Petit Mort med elektronisk pop gir assosiasjoner til både Fever Ray/The Knife, Bjørk, Danielle Dax, Beyonce og Kate Bush.

Albumet lippes 1.mars! Du kan sjekke ut første smakebit, låta For Heaven´s Sake, i alle nettbutikker.

SvenskeKjeller

2010-02-23T16:36:00.000+01:00

Torsdag 25.02.2010 på månefisken

Svenskene,

de har billig øl og god musikk. Hva gjør vi egentlig i Norge? Jo vi sleper ølen deres over grensen og lytter til musikken her den hører hjemme!

Velkommen!

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

VinylKjeller

2010-02-16T21:13:00.004+01:00

Torsdag 18.02.2010

Vi kommer til å snurre vinylskiver med god gammel progrock.

Trenger vi si mer?

Velkommen!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles progrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller Utgår 11.02.2010

2010-02-06T11:51:00.002+01:00

Hei!

Progkjeller utgår 11.02.2010 siden Christer Karlstad har utstilling på Kunstnerforbundet!

Møt opp!

Fra kl 18.00

NB! Ikke månefisken!

ProgKjeller hyller mellotronen igjen

2010-02-03T12:13:00.000+01:00

Torsdag 04.02.2010 på cafe månefisken

Først, litt historikk:

Et sted i California, tidlig på femtitallet, bygget Harry Chamberlin verdens første sampler.Chamberlin-maskinen besto av et klaviatur hvor hver enkelt tangent svarte til et magnetisk bånd med et ferdig innspilt lydspor, oftest en enkelt tone fra et instrument tilsvarende tonen representert ved tangentens plassering. Så lenge tangenten ble holdt nede, og så lenge lyden og båndet varte, ble lyden spilt av gjennom en forsterker. Et lydsett kunne bestå av flere oktaver med enkle toner spilt inn fra f.eks. en fiolin, en cello, en tverrfløyte, et kor m.m. Slik hadde man plutselig hele orkestre ved fingertuppene.

Men Chamberlin skulle aldri få nyte den helt store anerkjennelsen for sin oppfinnelse. Skal man tro det man hører, fraktet en utro tjener i 1962 et par enheter til England, hvor disse ble demonstrert for potensiell videreutvikling. Da Chamberlin fant ut av dette, ble han eitrende sint og forlangte en gunstig avtale med et britisk firma for å unngå å tape royalties. Bradmatic Ltd., senere omdøpt til Streetly Electronics, ble drevet av brødrene Bill og Lesley Bradley. Sammen med Chamberlin opprettet de Mellotronics (av «melody electronics»), som ifølge avtalen skulle videreutvikle konseptet og konstruere de fremtidige maskinene. Ett år senere så den første mellotronendagens lys.

Den første modellen, Mk I, var lite mer enn en oppgradert utgave av Chamberlins maskin, og relativt uberegnelig – de fleste enhetene ble allerede året etter bygget om i henhold til en forbedret design, Mk II. Det var på denne tiden at noenogtyve år gamle Mike Pinder ble ansatt som kvalitetsinspektør ved fabrikken. I løpet av ansettelsesperioden forelsket han seg i mellotronen, og bestemte seg for å anvende instrumentet i sin egen musikk. Kort tid etter fikk The Moody Blues sin første hit, og i årene som kom skulle Pinder sjelden la anledningen gå fra seg til å anvende sin Mk II. Som en tidlig og ivrig eksponent for mellotronen, var han avgjørende for instrumentets senere populæritet.

Det var Pinder som introduserte Lennon, McCartney & co for mellotronen. Selv om The Beatles anvendte sin egen maskin ganske sparsomt, er det først og fremst den eiendommelige fløyte-introen til «Strawberry Fields Forever» fra 1967 som er blitt stående som det obligatoriske lytte-eksemplet. På denne tiden begynte også artister som The Rolling Stones, The Kinks og Pink Floyd å oppdage mellotronens helt spesielle lyd og egenskaper, og mange av deres utgivelser fra denne tiden er preget av de umiskjennelige strykerne, fløytene og korene, m.m. Mellotronen var på dette tidspunktet i ferd med å bli ensbetydende med en helt spesiell, gryende musikkscene i England. You guessed it.

5. juli 1969 spilte The Rolling Stones for 650,000 oppmøtte i solsteken i Hyde Park, London. Men det var et annet, og så godt som ukjent, band som skulle gi konserten legendestatus. Oppvarmerne var Robert Fripps nystartede orkester King Crimson. Deres voldsomme, kompromissløse og nyskapende sound, stenket i mellotron, imponerte, sjokkerte og forvirret – prog’ens pionerer hadde fått sitt gjennombrudd, og hadde med det samme knyttet mellotronen uløselig opp mot det som skulle bli en omfattende musikalske renessanse i årene som kom.

Sentrale prog-grupper som Genesis og Yes begynte å anvende mellotronen regelmessig. Populæriteten tiltok ytterligere da Streetly Electronics i 1970 lanserte en nedskalert modell, med bare ett manual. M400, med sin umiskjennelige klossform og konvensjonelle hvite finish, er selv blitt et prog-ikon. Det sukkerbit-formede tangentistrumentet, typisk tilrettelagt med en Minimoog-synth på topplokket, var ikke til å ta feil av. M400 avløste raskt den tyngre og mer upraktiske Mk II.

Mot slutten av syttitallet dalte salget og bruken av mellotroner i takt med den økende tilgangen på rimelige, pålitelige polysynther og «stryker-synther», og instrumentet ble gradvis mer vurdert som en relikvie fra en pompøs tid. Det skulle gå et helt tiår før denne oppfatningen møtte særlige innvendinger. Ca. 1990 begynte en ny generasjon unge musikere, bl.a. svenske Änglagård, å plukke opp trådene fra syttitallets prog-scene, og mellotroner over hele verden begynte så smått å dukke opp fra støvete garasjer og klamme loftsrom. Men det var ikke bare i progrock-miljøene at det gamle vidunderet fikk en gjenfødsel. Populære artister som Oasis, Radiohead, Tom Waits, The Smashing Pumpkins og Muse har også, siden tidlig på nittitallet, anvendt mellotronen i sin musikk. Denne renessansen synes så langt ikke å ville gi opp ånden, til stor begeistring for … i hvert fall enkelte av oss!

Kveldens ProgKjeller tar for seg et variert utvalg prog (vi tøyer definisjonen litt ekstra i kveld) hvor mellotronen opptrer som hovedrolleinnhaver.

Velkommen!

http://progkjeller.blogspot.com/

_{ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles mellotron-relatert musikk, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.}

Geir Hasnes presenterer Gentle Giant, del 3

2010-01-22T10:44:00.007+01:00

Torsdag 28. januar kl. 19:00 på Cafe månefisken

Endelig får vi del 3 av Geir Hasnes sin presantasjon av Gentle Giant! Den lenge etterlengtede kvelden siden onsdag 26. Mars 2008 på progkjeller.

Gentle Giant oppfattes av mange som det ultimate progband. Genesis spilte bedre teater, ELP hadde bedre keyboard- og trommevirtuoseri og bedre solist, King Crimson hadde mørkere og mer intens gitar og mer eksperimentell besetning, Jethro Tull hadde mer sangbare melodier, osv. osv. Men Gentle Giant hadde mest av det som jeg tror gjør komposisjoner tidløse, nemlig kontrapunktikk. Stemmer og instrumenter glir inn og ut av fokus, bygger opp om hverandre, møtes og glir fra hverandre, i en grad som ingen andre progband er i nærheten av.

Gentle Giant brukte mange komposisjonsteknikker og ymse andre triks for å gjøre musikken spennende, interessant og bortimot uslitelig. Vi fokuserer på disse i denne progkjelleren, mens vi venter på at gruppa blir pensum i universitetets musikkutdannelse.

- Geir Hasnes

Velkommen!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles PROG, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

A Short History of Gentle Giant ved Geir Hasnes
Progressiv rock – En kort innføring for samlere ved Geir Hasnes [PDF]

The music of Gentle Giant ved Geir Hasnes

ProgKjeller presenterer Grobschnitt og Novalis.

2010-01-17T19:56:00.000+01:00

Torsdag 21. Jan. kl. 19.00 på Cafe Månefisken.

Vi velger å spleise disse to progbautaene da de begge representerer Tysk melodiøs symfonisk progrock på sitt ypperste. Særlig representert ved album som konseptalbummet Rockpommel’s Land(Grobschnitt). Andre viktige album Vielleicht Bist Du Ein Clown?(Novalis) og Solar Music Live(Grobschnitt). Stemningsfullt og fint! Begge band nøt stor suksess på livescenen.

Vi veksler med å spille annethvert album fra disse to gruppene.

Grobschnitt holdt på fra 1970 til 1989 og novalis nesten like lenge fra 1971 til 1985.

Sjur Odden Skjeldal

Velkommen!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles PROG, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

http://www.manefisken.no/cafeen

http://www.manefisken.no/kart

ProgKelder på Skumma Kultur på Radio Nova

2010-01-13T18:55:00.002+01:00

ProgKelder vil være gjest i studio i ca. en halv time fra 09.30 i programmet Skumma Kultur Torsdag 14/jan.

Nederlandsk progrock kommer til å være tema på luften såvel som på ProgKjeller senere på dagen på Månefisken.

Pål Buset vil være programleder og Øystein Hasnes representant for ProgKelder.

Skru på radioen på 99,3 eller klikk på http://www.radionova.no/lytt!

www.radionova.no

ProgKelder

2010-01-10T15:12:00.002+01:00

torsdag 14. januar kl. 19:00 på Månefisken

Hei!

Vi inviterer nå til Nederlandsk ProgKelder.

Nederland var nok det landet som markerte seg sterkest utenom England og USA innenfor progressiv rock. De tok oftere utgangspunkt i det rent klassiske og var sterke både på komposisjon og arrangementer samtidig som de var utrolig dyktige musikere.

Geir Hasnes

RoligKjeller

2010-01-03T23:02:00.001+01:00

Torsdag 7 Januar på Cafe Månefisken:

Endelig! Etter ProgJulAften og ProgNyttårsAften som jeg er sikker på dere alle har nytt med nissens og rakettens fart inviterer vi nå til RoligKjeller for å dra igang det nye året helt fra bånn og sørge for at alle blir med fra starten av, der vi sikter mot nye høyder!

Vi har fått åpnet månefisken ene og alene for oss denne kvelden, og ser fram til å fylle lokalet med kjente og ukjente folk og toner!

Velkommen!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles PROG, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

http://www.manefisken.no/cafeen

http://www.manefisken.no/kart

JULEKRAUT

2009-12-13T14:58:00.000+01:00

torsdag 17. desember kl. 19:00 på Månefisken

Progkjeller rocker julen inn med vår tredje Krautrock aften. Graut med mandel til alle (dvs. kun én får mandel) og en premie som er så hemmelig at vi ikke engang selv vet hva det er. En riktig hypnotisk jul og et psykedelisk nytt år til alle!

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles Krautrock, mens servering av grøt og drikke vil foregå mot normalt.
Månefisken

kart

ProgKjeller hyller Yes og Magma i anledning konsertene!

2009-12-06T22:55:00.005+01:00

Vi har på denne hyggens dag 10. desember den glede å kunne spille de beste låtene Yes og Magma har å by på fra deres respektive kataloger som en liten oppvarming før helgens kalas starter for fullt!

Yes

Her har du bandet som, uansett om man har sansen for det eller ei, mange vil være enige om at er et av den progressive rockens mest innflytelsesrike band- både på godt og vondt. Få andre progband fikk en så mytisk status som Yes og deres musikalske ideal- lange låter med flust av takt-, tempo- og rytmeskifter innpakket i grandiost orkestrale med tekster som la mer vekt på symbolikk og lydmaling- påvirket utrolig mange band både på ‘70-tallet og i våre dager.

Bandet startet opp i 1968 med en stil som ligger langt vekk fra det man vanligvis forbinder med progressiv rock. Det man generelt kan si om de to første albumene er at de viste et søkende band som ikke helt visste om de skulle spille symfonisk rock, pop-psykedelia, soul eller lettjazz. Denne usikkerheten smittet over på publikum og gjorde salgstallene lave, noe som gjorde at plateselskapet ga dem kniven på strupen. Bandet gikk noen måneder i ly i en hytte sammen med sin nye gitarist, Steve Howe, og kom opp med The Yes Album. Her har de funnet en formel basert på gjennomarrangerte symforocklåter, og denne formelen fungerte godt nok til at de fikk en betydelig suksess på salgsfronten.

Men bandet ville enda videre, og med tangent-trollmannen Rick Wakeman bak et hav av nymotens synther og klaviaturer tok de den nesten helt ut på Fragile. Her har de virkelig funnet den kjemien bandet trengte, og det resulterte i et album som var med på å definere hva progrock skulle være. På dette albumet innledet de også det langvarige samarbeidet med coverdesigneren Roger Dean, som skulle bli en sentral samarbeidspartner i årene som kom.

Helt ut tok bandet det først med sin femte utgivelse, Close To The Edge, fra 1972. Albumet består av bare tre låter hvorav tittelkuttet spenner over en hel plateside med sine drøye 18 minutter. Her spenner musikken over et enormt register og stemningene pensles ut med bred pensel av et lag med ufattelig dyktige musikere. Det er kompleks, tett arrangert og vanskelig tilgjengelig, men like ofte er det også luftig, melankolsk og utrolig intimt.

Men ingen gode ting består evig, og mot slutten av innspillingen av dette albumet forlot trommeslager Bill Bruford bandet for å hjelpe Robert Fripp med å vekke til live King Crimson igjen. Inn kom Alan White, og med han beveget bandet seg enda mer inn i det symfoniske universet. Dette toppet seg med albumet Tales From Topographic Oceans, som er et dobbeltalbum med fire låter (!). Her er det mye bra, men bandet gjør det hele for langt, og dette skulle bringe dem nærmere stupet.

Bandet skiftet ofte besetning, og selv om keyboardfantomet Patrick Moraz gjorde sitt til at Relayer fra 1975 ble en opptur, var Yes inne i en utvikling som brakte dem lengre og lengre vekk fra innovasjon og progressivitet, og nærmere og nærmere det tomme, grandiose og smått patetiske. Selv om Wakeman kom med i 1977 for å gi ut den helt tilfredsstillende Going For The One, ble Yes etterhvert en skygge av seg selv. Etter den kunstneriske fiaskoen Tormato fra 1978 forsvant Yes ut Anderson og Wakeman og ble erstattet av Trevor Horn og Geoff Downes. Drama fra 1980 var det siste glimt av progrock og gradvis bega bandet seg inn i et mer lukrativt voksenrocksound som gjennom 80 og 90-tallet brakte dem varierende grad av suksess. Men en del av deres ´70-tallsproduksjon er kanskje noe av den mest varierte og spennende musikken som i årenes løp har nådd ut til et større publikum.

Magma
Det franske bandet Magma representerer vel et av de aller særeste utslagene av eksperimenteringsvilje innenfor det vi vidt kan definere som progressiv rock. Utgangspunktet for Magma ligger hos trommeslager, komponist og vokalist Christian Vander. Hans fascinasjon for John Coltrane, Tamla Motown-soundet, amerikansk gospelmusikk og Carl Orffs megalomane korverk (eksemplifisert av det ikke ukjente Carmina Burana) la grunnlaget for Magmas uhyre karakteristiske og særegne sound. Vanders visjon var å forene dette og la det bli musikken til historien om planetens Kobaïa og Jordas kamp om herredømme. For å få fram det episke og utenomjordiske i musikken, konstruerte Vander et eget språk kalt Kobaïansk og som er det språket all lyrikken i Magmas musikk fremføres med. Han samlet så sammen en rekke dyktige musikere og lagde et slags kollektiv rett utenfor Paris der de bodde, skrev musikk og øvde.

På det første albumet Magma (1970), brettes det hele så ut. Det orkestrale jazz soundet låt nesten som om Orff skulle møte Blood, Sweat and Tears. Man hører altså klart og tydelig Vanders jazzbakgrunn, men å kalle det jazzrock blir likevel ikke helt riktig. Det hele ble sunget med stor innlevelse av vokalist Klaus Blasquiz og Vander selv. Det hele er uhyre tett og samspilt med en intensitet de er ganske alene om. Å forklare hele Kobaïa-mythoset blir for mye i denne artikkelen, men i beste science-fiction stil er det inkludert romferder, kamp mellom det gode og det onde, våpen som får Star Wars dødsstjernen til å virke som en kruttlappistol o.s.v.

Magma sikret bandet ry som et særdeles interessant band, men det var med oppfølgeren, 1001 Centigrades (1971), at det hele tok av. De begynte å turnere mer utenfor Frankrike og begynte å få et ganske anselig publikum. 1001 Centigrades er forankret i de samme rammene som forgjengeren med sitt jazzete sound, men det peker også framover mot de mer korverkaktige suitene som de snart skulle realisere. Dynamikken er også mer ekstrem, med større kontraster mellom de forskjellig partiene.

Med sitt tredje album, Mekanïk Destruktïw Kommandöh (1973) klarte Vander endelig å realisere sin visjon. Assistert av nye medlemmer som Jannik Top (bassgitar), Claude Olmos (gitar), Jean-Luc Mandelier (keyboards) og Stella Vander (Vanders kone) på vokal, ble soundet mye mer orkestret enn før. De store korpartiene gjorde sitt inntog, og ved hjelp av flerporsinnspilling kunne vokalistene legge flere stemmer oppå hverandre, noe som gjorde at de kunne skape effekten av et helt kor. Vander spiller også en del keyboards og det er på dette albumet de kontrasterende polyrytmiske pianolinjene gjør sitt inntog med full effekt. Det hele er en imponerende lytteopplevelse du definitivt aldri har hørt maken til. Det er denne skiva som får fram Orff-assosiasjonene hos folk, og det er helt klart at Carmina Burana og andre verk av Orff har påvirket Vander når dette verket ble skrevet. Men å si at det er som å høre Carmina Burana i rockesetting, blir helt feil å si. Til det er det personlig utrykket alt for sterkt og unikt.

Rett etterpå spilte Vander inn et album med filmmusikk til filmen Tristian og Isolde som fikk tittelen Wurdah Ïtah (“Død over Jorden”). Dette er i undertegnedes øyne det aller beste stykke musikk Vander noensinne har komponert. Besetningen er usedvanlig sparsommelig med Vander på trommer, vokal og piano, Klaus Blasquiz på vokal og perkusjon, Stella Vander på vokal og Jannik Top på bassgitar. Men for en energi og tyngde de klarer å skape. Musikken piskes fremover med et enormt driv og det sparsommelige lydbildet gir god plass til alle musikernes prestasjoner og får fram det enkle, men geniale i Vanders komposisjoner.

Mekanïk Destruktïw Kommandöh ble en slags suksess, og Magma turnerte nå overalt i Europa og var til og med en tur over i USA, der Brecker-brødrene hjalp til med blåsen. Oppfølgeren til Mekanïk Destruktïw Kommandöh fikk tittelen Köhntarkösz, og er enda mer symfonisk i all sin prakt. Den når ikke helt opp til forgjengerens intense stemning, men det er likevel et stykke musikk som går langt utenpå det meste annet som så dagens lys samme år. I juni 1975 spilte bandet en rekke konserter på Olympia i Paris, og disse konsertene ble tatt opp for å utgjøre grunnlaget for et livealbum. I 1975 fant så Magma Live sin plass i hyllene til platebutikkene, og hvilket livealbum! Det finnes mange gode livealbum, men Magma Live (eller Hhaï som det også er kjent under) er så definitivt et av de beste. Magma på scenen var et Magma som låt ganske annerledes enn på skive. De improviserte mer, og kjente låter ble omarrangert til det ugjenkjennelige, noe som gjorde at en liveopptreden med Magma ble en enestående opplevelse. Live åpner med en Mahavishnu Orchestra lignende fanfare og bygger opp tette strukturer hvor improvisasjon og komposisjon går hånd i hånd. Vander viser at han er en av progens beste og mest originale trommiser og bassist Bernard Paganotti viser at god “progbass” ikke på noen som helst måte trenger å høres ut som Chris Squire, der han vrenger ut de mest imponerende lyder av bassgitaren. Men så begynte ting å skjære seg for bandet...

Selv om Magma høstet stor anerkjennelse blant både kritikere og publikum, ble det aldri noen pengemaskin. Et så stort band var dyrt å ha ute på veien, og Vanders tanke om Magma som et musikalsk og sosialt kollektiv ble vanskelig å opprettholde når folk ikke hadde penger å leve for. Dessuten skiftet de store massene musikksmak etter hvert, og resultatet av alt dette var at Magma i fremtiden omtrent utelukkende turnerte i Frankrike. Studioalbumene begynte også å bære preg av at forandringer skjedde i bandet. All motgangen slet på Vander, og den musikken han kom opp med, var ikke på langt nær av samme karakter som de foregående albumene. Selv om Üdü ¨Wüdü (1976) og Attahk (1978) inneholder minneverdige låter, er de likevel for ujevne til å kunne karakteriseres som virkelig gode Magma-album. På begynnelsen av åttitallet kom det siste studioalbumet på lang tid, en forglemmelig affære ved navn Merci, som mest av alt høres ut som Magma i popformat. De siste femten årene har Magma turnert ofte, og studioalbumene K.A og Ementeht Reh viser at bandet så absolutt er en kraft å regne med.

Trond Gjellum

Velkommen!

Fra 20.00 til 01.00 vil det det kun spilles PROG, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt

http://www.rockefeller.no/sc111209.html

http://cosmopolite.no/program/cosmopolite/2009/desember/magma

http://www.manefisken.no/cafeen

http://www.manefisken.no/kart

ProgKjeller presenterer: The Beatles, prog

2009-11-29T18:51:00.002+01:00

torsdag 3. desember kl. 19:00 på Cafe Månefisken

The Beatles var det første store bandet som drev med progressiv rock. Fra omtrent første stund er det klart at de bruker hva de kan av interessante teknikker som tar dem vekk fra den tradisjonelle solosang-over-komp-av-tre-akkorder-popen. Interessant veksling mellom solister og mellom instrumenter og små uvante melodiske og harmoniske perler blir i løpet av et par år til flott kontrapunktikk og et voldsomt utvidet lydbilde, de utvider interessene og repertoaret som ingen andre på den tiden. Å høre the Beatles i ett sveip fra begynnelsen til enden og høre hvordan de utvikler seg er en unik lytteropplevelse.

Geir Hasnes

Vi vil på denne progkjelleren fokusere på prog-låtene til the Beatles.

Velkommen!

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles PROG, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

http://www.manefisken.no/cafeen

http://www.manefisken.no/kart

7 supre britiske skiver!

2009-11-22T21:53:00.003+01:00

torsdag 26. november kl. 19:00 på Månefisken

Jethro Tull, A passion Play (45.04) 1972

Gryphon, Midnight Mushrumps (42.10) 1974

National Health, Of Queues and Cures (44.48) 1978

Soft Machine, 3 (75.15) 1970

Yes, Close to the Edge (37.51) 1972

Gentle Giant, Acquiring the Taste (39.02) 1971

Renissance, Turn of the Cards (40.58) 1974

Dette gir oss ca en halvtime til hits etterpå!

Velkommen!

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles PROG, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

http://www.manefisken.no/cafeen

http://www.manefisken.no/kart

Prog(g)Rock.se

2009-11-17T14:23:00.003+01:00

torsdag 19. november kl. 19:00 på Månefisken

I anledning mye å gjøre ble kveldens program delt på 6 personer, som alle leverte sin time med svensk Prog(g).

Så langt så greit.

Men hvem skal skrive invitasjonen? Det ble ingen. Så derfor, møt opp og hør! Nå er det kun musikk som står i fokus, ok da, bare svensk prog(g)!

Velkommen!

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles PROG, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

http://www.manefisken.no/cafeen

http://www.manefisken.no/kart

ProgKjeller lokker med CarameL

2009-11-10T15:59:00.005+01:00

Torsdag 12/11/09 på Cafe Månefisken

Vi har den glede å invitere til koselig kveld med Caravan og cameL som begge representerer Canterbury stilen [geogra(måne)fisk] som vi alle finner så sjarmerende. Typisk engelsk sound er gjennomgående, men Caravan er mer orientert mot jazz enn det cameL er. Møt opp og hygg deg igjennom en uhyggelig fantastisk CarameL Kveld!

Velkommen!

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles PROG, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

http://www.manefisken.no/cafeen
http://www.manefisken.no/kart

AlleProgKjellersAften

2009-11-04T18:30:00.000+01:00

Torsdag 05.11.2009 kl. 19:00 på Månefisken

I anledning det nådeløse, skjønne høstmørket og denne gufne, herlige tid hvor sfærene møtes og fæle greier ormer og flakser seg inn annenstedsfra, byr ProgKjeller på seks timer med foruroligende, illevarslende prog.

Velkommen!

_{ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles PROG, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.}

ProgKjeller presenterer Van Der Graaf Generator, med et tilsnitt av solo-Hammill

2009-10-26T20:45:00.002+01:00

Torsdag 29. oktober kl. 19:00 på Café Månefisken

På denne kveld skal det nylig gjenoppståtte ProgKjeller fylle Månefisken med mørk, eksistensiell og kompromissløs skjønnhet fra en av progens virkelige kultartister: Peter Hammill og hans band Van Der Graaf Generator. Knapt noen artister kan matche deres til sammen 15-16 studio-utgivelser av jevnt over skyhøy kvalitet, bare i løpet av det glade syttitall. Så, i tillegg til å spille en god dose av det VdGG ga ut fra debuten i ‘69 til bandet ble oppløst i ‘77, byr vi også på flere høydepunkter fra Peter Hammills omfattende solokarriere.

Velkommen!

_{ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 19.00 til 01.00 vil det det kun spilles PROG, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.}

http://www.manefisken.no/cafeen
http://www.manefisken.no/kart

ProgKjeller Presenterer: Gentle Giant

2009-10-18T22:37:00.007+02:00

torsdag 22. oktober kl. 19:00 på Månefisken

Geir Hasnes

http://www.blazemonger.com/GG/A_short_history_of_Gentle_Giant Geir Hasnes

Vi kommer til å spille deres 8 første studioalbum, pluss Out of the Woods: The BBC Sessions. Rekkefølgen blir:

-Interview

-Out of the Woods

-The Power and the Glory

-Gentle Giant

-Aquiring the Taste

-Three Friends

-Octopus

-In a Glass House

-Free Hand

Uteservering under Beyerbrua til kl. 24.

Progsandwitch kr 48,- mellom 18.00 og 20.00, samt rimelig drikke!

http://www.manefisken.no/cafeen

http://www.manefisken.no/kart

Velkommen!

ProgKjeller Presenterer: Pierre Moerlen

2009-10-11T15:05:00.013+02:00

torsdag 15. oktober kl. 19:00 på Månefisken

PROPAGANDA...

Neste ProgKjeller er til ære for trommis Pierre Moerlen (1952-2005). Dette er en gyllen sjanse til å få høre plater fra både Gong, Pekka Pohjola, Steve Hillage, Tribute og ikke minst Moerlens eget prosjekt Pierre Moerlen’s Gong. Vi skal med andre ord innom bl.a. canterbury, jazzrock og litt symfo!

Den klassisk trente slagverkeren Pierre Moerlen ble med i Gong i 1973, og spilte på platene Angel’s Egg og You. Da Daevid Allen sluttet i Gong i 1975, og bandet fortsatt var bundet til en platekontrakt, ble det Pierre Moerlen som tok over skuta sammen med saxofonist Didier Malherbe og gitarist Steve Hillage. Hillage var kun med på et par låter på neste plate, Shamal, før han også slutta. På plata Gazeuse! er bl.a. gitarist Allan Holdsworth med på gitar, men etter denne slutta også Malherbe, og Moerlen var nå den siste som var igjen fra den originale Gong-besetningen. Hans prosjekt Pierre Moerlen’s Gong låter som jazzrock med masse melodisk slagverk, og han gikk etter hvert langt bort fra det gamle Gong-soundet. På de neste platene var musikere som Bon Lozaga, Hansford Rowe, Mireille Bauer, Benoît Moerlen, Mick Taylor, Mike Oldfield og Steve Winwood med.

I løpet av 70-tallet rakk Moerlen også bl.a. å spille på Steve Hillages plate Fish Rising og Pekka Pohjolas Mathematicians Air Display, samt å turnere med Percussions de Strasbourg og Mike Oldfield, som også tok med Moerlen fast mellom 1975 og 1987. På 80-tallet gav PM’s Gong ut flere plater, og Moerlen spilte dessuten med den svenske glemte perlen Tribute. Om dette skal han ha sagt "I have good memories of that period, cause they offered me what I needed at the time... though this wasn't a really well-paid job!"

Utover 90-tallet spilte Moerlen på flere musikaler, og turnerte en stund med Brand X før han ble spurt om å bli med i Gong igjen. I 2004 kom en ny PM’s Gong-plate, Pentanine, spilt inn i Moskva med russiske musikere. Moerlen jobbet med å øve inn en ny PM’s Gong-besetning da han plutselig døde i 2005.

Nina Hagen Kaldhol

Uteservering under Beyerbrua til kl. 24.

Tapas fram til kl 20.00 samt rimelig drikke!

http://www.manefisken.no/cafeen
http://www.manefisken.no/kart

Velkommen!

Progkjeller tar en titt på alskens Tull du garantert ikke har hørt, samt litt mer.

2009-10-06T15:17:00.003+02:00

I 1963 dannet fløytist Ian Anderson white soul-bandet The Blades sammen med noen kompiser i hjembyen Blackpool. Innen 1967 hadde pianist John Evan og trommeslager Barrie Barlow m.fl. slengt seg på lasset, og bandet hadde flyttet til Luton og skiftet navn et antall ganger. Anderson & co. slet nemlig med å bli booket selv i London, og måtte dermed bytte navn før hver nye gig-søknad. At «Jethro Tull» festet seg, var ren og skjær tilfeldighet; det var dette navnet (opprinnelig navnet på en engelsk jordbrukspionér som levde på seksten- og syttenhundretallet) de spilte under da de omsider ble bedt om å komme tilbake for å spille igjen. Anderson har senere røpet at han aldri har satt særlig pris på navnet.

Fra mesterverk til mesterverk

Vinteren 1971 ble albumet Aqualung spilt inn. Dette definitivt mest kjente av alle Tulls album delte seg i mellom sanger om folk som hadde det vanskelig og sanger om religion. Her kan en for alvor høre at gruppa har kontroll over virkemidlene, for dynamikken er helt ekstremt bra turnert. For første gang ble det kontroverser i musikkavisene fordi kritikerne mente Ian Anderson begynte å ta seg selv for høytidelig. Sangene var briljante og bredden på låtene upåklagelig, og Ian tillot seg å komme med små helakustiske perler innimellom, noe som han senere har følt var å sette resten av gruppa for mye ut av spill.

Etter å ha vært på turne i USA og flyttet til Sveits pga den høye skatten de hadde i England(83 %), kom de tilbake til hjemlandet for å øve og spille inn sitt neste album. Med Thick as a Brick laget Tull sitt første konseptalbum. Takket være samarbeidet med David Palmer går de forskjellige musikalske temaene igjen og igjen i forskjellige nye versjoner akkurat som i et klassisk komponert verk. Albumet er nok det mest helstøpte gruppa noen gang kom til å lage, og som om musikken ikke skulle være slitesterk nok satte Ian, Jeffery og John seg ned sammen med Roy Eldridge fra Chrysalis og dikterte i hop en 12 siders lokalavis med ekstremt mengder sprøyt som fulgte med plata. Man må nok regne med å aldri trenge til bunns i alle referansene til engelsk småbyliv om en leser avisen aldri så mange ganger. Albumet gikk til topps i USA!

Etter en misslykket tur til Frankrike med mye innspilt musikk, faktisk hele tre sider til et planlagt dobbeltalbum, flyttet de hjem til England fra Sveits og fikk ut A Passion Play. Dette albumet var noen av låtene fra det planlagte dobbeltalbumet utvidet til å fylle en hel enkel LP som også var et konseptalbum. Dette er både tekstmessig og musikalsk gruppas mest krevende (og glitrende) album, hvor de strekker seg lengre enn de noen gang kom til å gjøre siden. Som forgjengeren var dette nok et kontinuerlig album , bare delvis brutt av den englelske humor-absurde ”The Story of the Hare Who Lost His Spectacles” av John og Jeffrey. Her er Tull fullt på høyde med klassisk musikk i det 20. århundre, og bare en massiv slakt av musikk-kritikere forhindret Tull i å kunne gå videre og utvikle seg enda lengre. For albumet gikk til topps i USA og solgte like bra som forgjengerne.

Så følger en liten downswing i populariteten i USA, men publikummet i England er lojale. I 1976 gifter Ian Anderson seg, og han blir mer interessert i folkemusikk og engelsk tradisjon, og i Songs from the Wood, albummet som kom året etter, var Tull igjen i storslag. Humoren, spillegleden og den overdådige fantasien er tilbake, og det siste virkelige orginale albumet med Tull var et faktum.

Tyveårsjubileet i 1988 førte med seg en 5LP-boks, 20 Years of Jethro Tull, med mengder av vanskelige tilgjengelige eller utilgjengelig stoff, samlet opp gjennom årene. Her hører man glitrende låter man aldri har hørt før, enten de er baksider av singler, EPer, outtakes eller livespor. Det er nå engang slik at fans gjerne vil ha alt som en gruppe har spilt inn, samme hvor dårlig det er, men her er fryktelige mye bra som en ikke kan skjønne ikke kom ut eller ble bortgjemt på baksiden av singler man visste solgte dårlig. Boksen ble til takket være massiv innsats fra fanbladets to ivrigste medarbeidere, som bedre en Chrysalis visste hva som kom til å selge.

Vi kommer til å spille alle disse platene i sin helhet på denne progkjelleren, det eneste som er kuttet er spor som befinner seg på 20års boksen, for å unngå å spille en låt to ganger.

Gratis entre.

Uteservering under Beyerbrua til kl. 24.

Tapas fram til kl 20.00 samt rimelig drikke!

http://www.manefisken.no/cafeen

http://www.manefisken.no/kart

Velkommen!

Progkjeller har den ære å spille King Crimson for fa(e)n[sen]

2009-09-28T16:05:00.005+02:00

King Crimson er hverken det største eller mestselgende bandet innen progressiv rock, men utvilsomt det mest innflytelsesrike. I 1969 debuterte King Crimson med det genredefinerende albumet In the Court of the Crimson King. Det symfonisk storslagne, kompleksiteten, mørket, nostalgien, avantgarde-og jazzelementene, aggresjonen og skjønnheten… alt er å finne her.

Allerede samme år som debuten ble King Crimson oppløst, og året etter gjenoppsto bandet med kun gitarist og komponist Robert Fripp igjen av originalbesetningen. Et par år etter dette er det bare Fripp igjen av også denne besetningen. Og allerede i ‘74 er bandet historie. Helt til Fripp igjen gjenoppliver bandet syv år etter.

Nærmest all progressiv rock, uansett når, hvor og hvordan står i gjeld til søttitallsutgavene av King Crimson. Vi akter å spille alle deres syv studioalbum i sin helhet fra fem på åtte til ett. Fra syv til fem på åtte spiller vi det beste av den sene King Crimson.

Uteservering under Beyerbrua til kl. 24.

Tapas fram til kl 20.00 samt rimelig drikke!

http://www.manefisken.no/cafeen
http://www.manefisken.no/kart

Gratis entre!

ProgKjeller spiller alle platene til Genesis '70-'77!

2009-09-13T15:05:00.002+02:00

Tid: Torsdag 17. September 2009, kl. 19.00.
Sted: Månefisken.

I 1967 dannet de unge privatskoleelevene Peter Gabriel og og Tony Banks en pop/rock-gruppe med besetningen Gabriel (vokal og fløyte), Banks (tangenter), Anthony Phillips (gitar), Mike Rutherford (bass) og Chris Stewart (trommer). Bandet ble snart oppdaget av produsenten Jonathan King, som foreslo navnet "Gabriel's Angels", dernest "Genesis". I 1969 spilte Genesis inn sin debut, det bibel-tematiske light pop-konseptalbumet From Genesis To Revelation. Det solgte svært dårlig, men Gabriel & co. tok likevel Kings råd om å fortsette i karrieren som musikere til etterretning.

Trommeslagerne kom og gikk i denne perioden. Stewart ble erstattet med John Silver under innspillingen av debuten, og Silver forlot selv kort tid etter, til fordel for for John Mayhew. Allerede i 1970 var det uvisst om Mayhew kunne fortsette, og Gabriel luftet stillingen som trommeslager for bl.a. Roger Taylor, som i stedet gikk hen og dannet Queen med Brian May og Freddie Mercury. Det samme året spilte Genesis inn sitt studioalbum nummer to. Trespass var et radikalt hamskifte fra det rolige Bee Gees- og Beatles-inspirerte soundet på debuten. I stedet for tre minutter lange vers-og-refreng-orienterte poplåter, besto bandets repertoar nå av en rekke lengre og mer komplekse stykker, med fremtredende symfoniske og pastorale elementer. Selv om heller ikke dette albumet ble noen stor suksess for Genesis, og til tross for at Phillips bestemte seg for å trekke seg som gitarist samtidig som Mayhew forlot bandet, ønsket Gabriel, Banks og Rutherford å fortsette. Quiet Worlds Steve Hackett tok over som gitarist, og Mayhews ble erstattet med den noe yngre Phil Collins.

I 1971 slapp Genesis Nursery Cryme, hvor bandet fulgte opp den progressive tonen de hadde lagt an på Trespass – denne gangen med en besetning som skulle komme til å vare i flere år fremover. Spesielt nevneverdig er det episke stykket "The Musical Box", som selv 20 år senere besto som en publikumsfavoritt. Nursery Cryme slo ikke umiddelbart an i England, men albumet havnet på fjerde plass på de italienske LP-listene, noe som førte til økt oppmerksomhet i resten av Europa. Dette var et vendepunkt for bandet.

Imens populariteten deres økte i England, ga Genesis ut sin fjerde plate, Foxtrot. Det var teknisk og lydmessig bedre enn de to foregående, og nådde tolvte plass på de britiske listene, med signaturspor som "Watcher of the Skies" og 23 minutter lange "Supper's Ready". Genesis begynte nå å turnere på alvor, og i løpet av Foxtrot-turnéen utviklet Gabriel de eksentriske, morsomme og fargerike sceneopptredenene som for mange står som et uttrykk for selve prog'ens vesen. En rekke opptak fra denne turnéen ble gitt ut som Genesis Live i 1973.

I 1973, i kjølvannet av Foxtrot-turneen, ga Genesis ut sitt femte album, som skulle vise seg å bli deres kommersielle høydepunkt med Gabriel om bord. Selling England By The Pound nådde tredje plass på de britiske listene, og albumet regnes som en av de avgjørende prog-utgivelsene fra 70-tallet. Musikken var nå blitt mer kompleks og mer presist utført, og låtmaterialet mer konsistent, enn på bandets tidligere utgivelser. Opptil flere av sporene – spesielt "Firth of Fifth" og "Dancing with the Moonlit Knight" – ble udødelige konsertfavoritter.

Etter suksessen med Selling England begynte Genesis å samle materiale til et dobbelt konseptalbum. Musikken ble i all hovedsak skrevet av Banks, Collins og Rutherford, og da den av personlige årsaker ofte fraværende Gabriel insisterte på å forfatte alle tekstene selv, oppsto det en del friksjon innad i bandet. Det hjalp ikke at Gabriel uten de øvrige bandmedlemmenes godkjennelse begynte å arbeide opp mot et filmprosjekt, et oppdrag som senere i stedet ble gitt til Tangerine Dream. Da dobbeltalbumet The Lamb Lies Down On Broadway omsider kom ut, fikk det en mer blandet mottakelse enn forgjengeren, og det havnet på tiende plass på de britiske listene. Den påfølgende verdensturnéen gikk av flere årsaker ikke uproblematisk for seg, og allerede tidlig i løpet av turnéen bestemte Gabriel seg for å forlate Genesis. Han fulgte bandet frem til avviklingen av verdensturnéen, og ventet til sommeren 1975 med å kunngjøre sin avgjørelse for offentligheten.

Genesis fortsatte, og de gjenværende medlemmene begynte øyeblikkelig å lete etter en Gabriel-erstatning. Etter en rekke med så-som-så auditions (og bl.a. en uformell forespørsel til Jahn Teigen, som på denne tiden var vokalist i det norske progbandet Popol Ace, tidl. Popol Vuh) ble det vedtatt at Collins, som tidligere hadde sunget backup for Gabriel, skulle ta over i rollen som vokalist. I 1976 ga bandet ut A Trick Of The Tail. Det solgte svært godt, og inntektene fra salget frigjorde bandet fra den betydelige gjelden som hadde vokst frem i løpet av tiden med Gabriel. Første turné med Collins foran mikrofonen ble gjennomført med Bill Bruford (fra Yes og King Crimson) på trommer. Enkelte kritikerne bemerket på dette tidspunktet at vokalisten Collins "hørte mer ut som Gabriel enn Gabriel selv".

I 1977 ga bandet ut Wind And Wuthering, det siste albumet med gitarist Steve Hackett, som helt siden utgivelsen av hans solo-debut Voyage Of The Acolyte i 1975 hadde higet etter å arbeide uavhengig av de andre bandmedlemmene. Wind And Wuthering er en plate mange Genesis-entusiaster forbinder med slutten på deres prog-periode, selv om de progressive elementene ikke forsvinner fullstendig før et stykke utpå åttitallet.

Resten vet dere. Uff.

Fra 18.00 til 19.00 spiller vi musikk fra de forskjellige Genesis-medlemmenes solo- og sideprosjekter, før vi kjører på med bandets komplette studio-utgivelser fra Trespass til The Lamb Lies Down On Broadway i kronologisk rekkefølge. Fra A Trick Of The Tail og Wind And Wuthering har vi valgt ut noen enkeltspor.

Velkommen!

Italiensk Symforock, perioden 1970-73-aften!

2009-09-08T13:52:00.003+02:00

Hjelpesløs tittel, men det er en fordi det er en internmorsomhet.
Vær forberedt på en kveld full av inderlighet, fullstendig blottet for ironi og distanse. Det blir vidunderlig!

Nest etter krautkveldene, har kanskje Italiensk prog I og II vært de mest populære. Så siden vi er så busy om dagen finflikker vi bare på de gamle spillelistene, og lager enda en oppfølger.

Torsdag 10. september kl. 19:00-01.00 på Månefisken

Uteservering under Beyerbrua til kl. 24.

Tapas og rimelig drikke.

Mat må bestilles på forhånd. Ta kontakt med Øystein.

http://www.manefisken.no/cafeen
http://www.manefisken.no/kart

ProgKjeller inviterer til Par Prog Torsdag 03.09.09

2009-09-01T14:43:00.003+02:00

Vi følger opp knallsuksessen på Månefisken med å invitere til atter en kveld!

Vi kommer til å kjøre låter i par. Et par fra et par album… Uten å spille hele. Enkelte låter fungerer best i tandem.

19.00-01.00

Uteservering under Beyerbrua til kl. 24

Tapas og rimelig drikke. Mat må bestilles på forhånd. Ta kontakt med undertegnede.

http://www.manefisken.no/cafeen
http://www.manefisken.no/kart

Progkjeller feirer oppstandelsen Torsdag 27.08.09!

2009-08-25T11:21:00.007+02:00

Vi har den glede å invitere alle til “Progkjellerhits” på Månefisken

Musikklisten går fra kl 19.00 til 01.00.

Vi kommer utelukkende til å spille de mest spilte låtene fra galleriet på ‘arte, for å sørge for at Progkjeller definitivt er tilbake med et brak!

Om dette blir en suksess så vil vi fortsette hver Torsdag framover på Cafe Månefisken.

Matservering til kl 20.00
Uteservering under Beyerbrua til kl 24.00
Tapas og rimelig drikke!

http://www.manefisken.no/cafeen
http://www.manefisken.no/kart

ProgKjellers Unsung Heroes Part I

2008-11-03T22:48:00.007+01:00

onsdag 5. november kl. 18:30 på Café Art'é

Keyboardist Dave Stewart (som ikke er han fra Eurythmics) er et ukjent navn for de fleste, men hvis vi nevner at han var med å grunnla National Health, Egg og det mindre kjente Arzachel, skulle det vel ringe en bjelle for de fleste som har et forhold til Canterburyscenen. I tillegg spilte han på begge platene til Hatfield and the North, på Khan’s Space Shanty, Bill Bruford’s førate par soloalbum og dessuten Steve Hillage sin debut Fish Rising mm.

Så dette blir først og fremst nok en Canterburykveld der dere får høre musikk fra bla. disse platene. (Noen av klassikerne vil bli spilt i sin helhet, på LP):

ProgKjeller våkner fra dvalen!

2008-10-24T10:26:00.003+02:00

Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 11
Tid: Onsdag 29. oktober, kl. 19.00

Etter en uforsvarlig lang pause på flere måneder, har vi igjen gleden av å avduke det populære (sic) klubbkonseptet ProgKjeller. Fra 19.00 og utover vil vi spille en seks timer lang liste med variert og god prog, hovedsakelig fra syttitallet. Vi ønsker med dette å gjenopplive en velprøvd og god tradisjon, og vi håper alle dere godtfolk har mulighet til å dukke opp førstkommende onsdag.

Velkommen!

ProgKjeller presenterer: Manfred Mann's Earth Band

2008-07-01T01:54:00.000+02:00

Onsdag 18. juni kl. 18:00 på Café Art'é

Kveldens arrangører: Trond Gjellum og Roar Kjærnstad.

Manfred Mann var en utvandret sørafrikaner som kom til London på begynnelsen av sekstitallet for å prøve seg som musiker. Med bandet Manfred Mann fikk han en rekke større og mindre suksesser med både egne låter og diverse coverversjoner av andres materiale. Ikke bare var Mann en særdeles habil keyboardist, men også en dyktig komponist og arrangør. Når bandet Manfred Mann gikk i oppløsning mot slutten av sekstiåra, fortsatte Mann samarbeidet med vokalist Mike Hugg i bandet Chapter Three. De ga ut et par skiver med eksperimentell popmusikk der synther hadde en fremtredende rolle. Men Mann ville lage et større band, og når Hugg ikke ville dette, gikk også Chapter Three i oppløsning.

Hans neste band fikk navnet Earth Band, og for å trekke veksler på gamle dager, føyde han til Manfred Mann foran. Musikerne var dyktige instrumentalister, og med Manns keyboards og vokalist Mick Rogers’ rustne og sjarmerende stemme i fokus, fikk bandet fort et godt rykte. De tre første skivene hadde fortsatt sin basis i bluesrock og pop, men med fjerde albumet Solar Fire, begynte det å skje ting…

Med åpningslåta, en monumental og imponerende symfonisk utblåsning av en coversjon av Bob Dylans “Father Of Day, Father Of Night”, viste bandet seg fra en ny og mer progressiv side. Manns imponerende Moog-arbeid og surklende Hammondorgel står i fokus med Rogers konsise og syrete gitarspill, og totalt skaper bandet en imponerende spacerock-klassiker. Det er ikke bort i skogene komplisert, men heller stemningsskapende og fengende. Samspillet er på topp og de mer jam-aktige partiene henger godt sammen og er ikke for lange.

På de påfølgende skivene The Good Earth (som faktisk inkluderte en slipp på coveret som du kunne sende inn for å bli eier av et landområde i England) og Nightinggales And Bombers fulgte bandet opp med veldreid, småpsykedelisk popmusikk som ikke klarte å toppe Solar Fire. Først på The Roaring Silence skifter bandet fokus mot et mer strengt arrangert lydbilde med mange morsomme rytmiske og melodiske detaljer. Spesielt låta “Starbird” inneholder små takskifter som er fiffig utført. Den nye vokalisten Chris Thompson har en fyldig og uttrykksfull stemme som kler musikken godt. På oppfølgeren Watch klaffer det helt, og er vel i mine og mange andres ører kanskje den mest helstøpte Earth Band-skiva. Særlig låtene “Mighty Quinn” (en Dylan-cover) og “Davy’s On The Road Again” (en gammel The Band-klassiker) viser et band som klarer å smi et spennende og utfordrende arrangement rundt en ganske vanlig rockelåt. Dessverre gikk bandet inn i en periode med uendelig personellbytter og skiver som vandret litt hit og dit uten egentlig å tørre å gjøre noe. Her og der finnes det lys i mørke og av den senere produksjonen, er det nok Masque fra 1987 som skiller seg mest positivt ut med sine fint omarrangerte versjoner av Holsts Planetene.

JazzKjeller I

2008-06-23T23:14:00.006+02:00

Vi har sammen med entusiastene Christian Hoel Skjønhaug (CHS) og Roar Kjærnstad (RK) valgt ut åtte jazzalbum med en viss relasjon til rock og prog. Ofte kalt jazz/fusion eller jazzrock.

Return to Forever – Romantic Warrior 45:48 (1976) D

Don Cherry – Brown Rice 39:11 (1975) C

Herbie Hancock – Crossings 46:21 (1972) C

Weather Report – Black Market 37:17 (1976) CHS

John McLaughlin – Extrapolation 38:34 (1969) RK

Jaco Pastorius – Jaco Pastorius 41:34 (1976) CHS

Mahavishnu Orchestra – Apocalypse 51:56 (1974) RK

Dedalus – Dedalus 37:12 (1973) D

KrautKjeller II

2008-06-16T13:00:00.006+02:00

onsdag 18. juni kl. 18:00 på Café Art'é

Krautrock hele kvelden!

Nesten alle varianter av tysk søttitallsrock blir kalt for kraut, så det er vanskelig å skulle forklare hva begrepet innbefatter utover det rent geografiske. De tidligste utgivelsene fra helt på tampen av sekstitallet av bla. Amon Düül II, Can, Xhol Caravan er ganske utfrika spacerock/psykedelia.

Men med søttitallet kommer den eksperimentelle sjangerbastardgruppa Faust, og elektronisk-musikkpionerer som Tangerine Dream og Kraftwerk på banen. Imens Can, Cluster og Neu! mfl. utviklet en slags minimalistisk, repeterende ambient musikk, som kan minne om postrock lagd 25 år før tida. Det viktigste er at det ble skapt enorme mengder eksperimentvillig musikk som fortsatt har stor innflytelse på de fleste band med ambisjoner om å utfordre populærmusikkens grenser.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles Krautrock, mens servering av mat
og drikke vil foregå som normalt.

SlappKjeller

2008-06-09T23:11:00.002+02:00

onsdag 11. juni kl. 18:00 på Café Art'é

Vi orker bare å sette på noen plater vi liker, og knapt nok det.

Eric Dolphy - Out to Lunch (42:15) 1964

Frank Zappa - Hot Rats (47:05) 1969

Can - Ege Bamyasi (40:09) 1972

Hatfield and North - The Rotter's Club (57:01, med ett bonusspor) 1975

Premiata Forneria Marconi - Storia di un Minuto (34:38) 1972

Kraftwerk - The Man-Machine (36:18) 1978

Haikara - Haikara (44:34) 1972

Gentle Giant - Acquiring the Taste (39:18) 1971

Gong - Radio Gnome Invisible Vol. 1 - Flying Teapot (37:06) 1973

Da er det igjen ca førti min. av kvelden til hits.

ProgKjeller: To gamle sjøfartsnasjoner braker sammen

2008-05-31T16:34:00.001+02:00

Onsdag 4. juni kl. 18:00 på Café Art'é

Med et fem-til-titalls velkjente band og artister fra hvert hold, har Spania og Nederland aldri vært blant de absolutt største eksportørene av progrock, selv om de helt klart har vært viktige aktører. Vi har valgt ut to og en halv time med låter fra hver nasjon, og for dere som ikke har noen videre kjennskap til prog herfra, er det absolutt verdt å gi disse artistene en sjanse. Ta det gjerne som en forsmak til kommende helspanske og -nederlandske kvelder på ‘Kjeller.

Velkommen!

ProgKjellers progfløyte

2008-05-23T13:46:00.003+02:00

Onsdag 28. mai kl. 18:00 på Café Art'é

Innen progrocken blir det gjerne lagt en særlig vekt på variert instrumentering, og instrumenter som oppfattes som ukonvensjonelle innen mainstream-rock får ofte plass i uttrykket. Vi har tidligere viet hele kvelder til sample-playback-maskinen mellotron og rekken av analoge synthesizere utviklet av Moog, og denne onsdagen ønsker vi å hylle tverrfløytas plass i progens historie. Britiske Ian Anderson (Jethro Tull) og nederlandske Thijs van Leer (Focus) var blant de som i størst grad bidro til at dette tradisjonelle orkesterinstrumentet fikk innpass og legimitet i rocken, og fløyta ble tidlig et populært tilskudd til den symfoniske progrockens lydpalett.

Vi kommer til å spille et variert sett, hovedsakelig fra 70-tallet, men også fra de nyere “bølgene” av prog-artister som avender tverrfløyte i sine arrangementer.

Velkommen!

ProgKjellers Progparalleller II

2008-05-18T19:20:00.003+02:00

Onsdag 21. mai kl. 18:00 på Café Art'é

Populærmusikken kryr av artister som utviser progressive tendenser gjennom mer eller mindre hele sin karriere, som f.eks David Bowie og Kate Bush. Enda flere finner vi blant dem som, spesielt på søttitallet, slapp låter og hele album som helt klart er prog, men hvor hovedtyngden av karrieren assosieres med konvensjonell rock (Alice Cooper, Led Zeppelin …), pop (ELO, Supertramp …) eller f.eks. nyveiv/postpunk (Stranglers, Television …).

Assistert av Jono El Grande, presenterer ProgKjeller denne gang et høyst subjektivt utvalg låter vi mener har nok prog i seg til å være relevant for en kveld for erfarne proggere, såvel som nysgjerrige.

Daevid Allen & University of Errors og Soft Machine på ProgKjeller

2008-05-11T15:30:00.002+02:00

Onsdag 14. mai kl. 18:00 på Café Art'é

Grunnleggeren av Soft Machine og Gong, Daevid Allen og hans University of Errors ute på europaturne og førstkommende fredag har dem konsert på Blå.

University of Errors spiller vintage Soft Machine fra 66-67, fra tiden dem sammen med Pink Floyd var den britiske psykedeliascenens mest toneangivende band. Altså musikk fra før Soft Machine platedebuterte, og Daevid i ‘67 forlot bandet og dannet Gong.

Så for å gi oss selv og dere andre en forsmak på hva man kan forvente seg spiller vi rett og slett tidlig Soft Machine, Daevid Allen, Gong + enkelte andre relaterte sekstitalls-psykedeliske godbiter, og ikke minst fra University of Errors egne album.

Dessuten er norske Tr-Ond and the Suburban Savages, forband, så vi spiller låter fra deres ferske debutalbum også.

Stikk først innom her på onsdag, og så Blå på fredag!

Folkaften på ProgKjeller

2008-05-05T00:36:00.001+02:00

onsdag 7. mai kl. 18:00 på Café Art'é

Det vil altså bli en eklektisk blanding av psykedelia, middelalder, paganistisk hedonisme, kristen skjønnsang, ond og mørk så vel som skjør og vakker progressiv folk i alle varianter, med utgangspunkt i dens storhetstid på sent seksti og tidlig-søttitall. Da det strengt tatt ikke finnes noen nasjoner eller kulturer uten en form for folktradisjon, blir det minst en slik kveld til. Denne gangen vil hovedtyngden av materialet være fra Europa, og enda nærmere bestemt Storbritannia.

Vi styrer unna den mest sidrompa folkrocken, og er heller ikke så nøye på om det er prog.

ProgKjeller inviterer til "ValProgsNatt"

2008-04-27T18:02:00.003+02:00

Onsdag 30. april kl. 18:00 på Café Art'é og langt nord i skogen

Denne onsdagen krystes den sedvanlige ProgKjeller-gladstemninga mellom Valborgsnattas grådige, svarte kjever, før de forskremte og ekstatiske gjester virvles opp i en sylvansk bakkanal av hittil uante dimensjoner. Ïa!

Vi kommer til å spille nifs, illevarslende Valborgs-prog på Art’é fra 18.00 til 21.00. Dernest hiver vi oss rundt og jager opp i svarte skauen med drosje. Vi tar med oss tepper og musikkanlegg og annet nødvendig gods, og imens sfærene sakte nærmer seg hverandre, vil vi la spillelista fullbyrdes i Den navnløse lund, ved bredden av Det unevnelige tjern, hvor våre vårvakre vestalinner vil tenne Den valborgske ild. Vi har planer om å grille, så man får bare handle inn det man ønsker av dyrekjøtt, engangsgriller osv. Og glem for svingende ikke ildvannet! Det er lovlig langt mellom utsalgssteder i Nordmarka som fører Perlenbacher^®.

De som ønsker, må selvsagt kle seg for anledningen (Noen forslag: 1 , 2 eller 3).

Alt dette med forbehold om godt vær.

Velkommen!

ProgKjeller Presenterer Pekka Pohjola

2008-04-18T10:36:00.003+02:00

Ikke følg med på denne tråden

Onsdag 23. april kl. 18:00 på Café Art'é

Denne onsdagen vies i sin heltet den finske bassisten og komponisten Pekka Pohjola fra bla. finske Wigwam, The Pekka Pohjola Group pluss en rekke soloalbum. Vi skal innom høydepunktene fra tiden 71 til 86, og alt vil bli spilt på vinyl!

Det som er så moro med Pekka er at han ikke “dabbet” av utover 70 tallet, men fortsatte å lage god musikk gjennom hele 80 tallet og helt frem til vår tid. Han har alltid med seg de beste musikerne i Finland, og er orientert både mot klassisk og jazz.

Selv hater han sjangerinndeling og er kun opptatt av å lage god musikk. Frank Zappa’s Hot Rats gjorde et uslettelig inntrykk på den unge Pekka, og Zappa selv likte Pekka så godt at han ville ha han som bassist i sitt eget band. Dessverre ble det kluss med plateselskapene men det var kanskje like greit, for da kunne Pekka fortstette med sin kontrapunktikk!

- Øystein Hasnes

Velkommen!

Bare bra plater på ProgKjeller

2008-04-11T11:01:00.003+02:00

onsdag 16. april kl. 18:00 på Café Art'é

18:00 til 23:30

Art Zoyd – Générations Sans Futur 41.22

Kultivator – Barndomens Stigar 40.11

Museo Rosenbach – Zarathustra 39.22

Soft Machine – Third 75.43

Il Balletto Di Bronzo – Ys 37.44

Comus – First Utterance 49.08

Änglagård – Hybris 44.04

Vi dropper alle bonusspor og denslags (kan evt. ta noen av dem senere på kvelden).

Fra rundt elleve, halvtolv har vi fra nå av bestemt oss for å være litt løsere i snippen. Det er ingen, inkludert oss selv, som følger skikkelig med lenger uansett.

Velkommen!

(Sist onsdag var det bokrelease på cafeen)

ProgKjeller spiller alle platene til King Crimson 69-74! (reprise)

2008-03-28T18:18:00.001+01:00

Onsdag 2. april kl. 18:00 på Café Art'é

King Crimson er hverken det største eller mestselgende bandet innen progressiv rock, men utvilsomt det mest innflytelsesrike. I 1969 debuterte King Crimson med det genredefinerende albumet In the Court of the Crimson King. Det symfonisk storslagne, kompleksiteten, mørket, nostalgien, avantgarde-og jazzelementene, aggresjonen og skjønnheten… alt er å finne her.

Allerede samme år som debuten ble King Crimson oppløst, og året etter gjenoppsto bandet med kun gitarist og komponist Robert Fripp igjen av originalbesetningen. Et par år etter dette er det bare Fripp igjen av også denne besetningen. Og allerede i ‘74 er bandet historie. (Helt til Fripp igjen gjenoppliver bandet syv år etter)

Nærmest all progressiv rock, uansett når, hvor og hvordan står i gjeld til søttitallsutgavene av King Crimson. Vi akter å spille alle deres syv studioalbum i sin helhet fra fem på åtte til ett.

Fra seks til fem på åtte spiller vi låter av og med band som har et distinkt KC-sound.

Velkommen!

Geir Hasnes presenterer Gentle Giant, del 2

2008-03-20T15:35:00.004+01:00

Onsdag 26. Mars kl. 18:00 på Café Art'é

Latinsk ProgKjeller

2008-03-07T12:40:00.008+01:00

Onsdag 12. mars kl. 18:00 på Café Art'é

Tidlig på 70-tallet var deler av den latinamerikanske musikkscenen preget av statlig sensur. Myndighetenes overvåkning av kulturell aktivitet i land som Chile, Argentina og Uruguay satte alvorlige begrensninger for lokale utøveres uttrykk, og musikk som ble oppfattet som subversiv ble det slått hardt ned på. Enkelte artister, som chilenske Los Jaivas, måtte flykte i eksil. Tilgjengeligheten av samtidig populærmusikk fra Europa og Nord-Amerika var også begrenset. Ett resultat av denne restriktive politikken var at bølgen av progressive og symfoniske rockegrupper med enkelte unntak lot vente på seg i nesten et tiår Det ble til gjengjeld stor oppslutning rundt denne musikken mot slutten av 70-tallet, og prog-grupper blomstret opp over hele kontinentet.

Den latinamerikanske prog’en hadde siner røtter i en allerede veletablert psykedelia- og bluesrock-scene. En tilnærmelse til jazz var ikke uvanlig, og flere grupper trakk inn elementer fra indiansk musikk, ofte med bruk av etnisk perkusjon og instrumentering. Innflytelsen fra italiensk og iberisk symfonisk prog, og fra engelske band som Genesis, ELP og Camel, er ofte tydelig, selv om latinamerikansk prog i det store og hele gjenspeilet en selvstendig lokal utvikling.

Kveldens syv timer er først og fremst viet progressiv rock fra 70-tallets Latin-Amerika, men vi har også valgt ut en god del smakebiter fra vår egen samtid. Især eksperimentell, avantgardistisk prog har hatt en oppsving her i de senere år, og flere av dagens mest omtate RIO-grupper kommer fra nettopp Latin-Amerika.

Vi håper koser dere med vårt utvalg av musikk fra en (fra et europeisk ståsted) kanskje ikke fullt så velutforsket side av «progdømmet».

Velkommen!

ProgKjeller presenterer: Pink Floyd (1967-1979)

2008-02-28T11:48:00.005+01:00

onsdag 5. mars kl. 18:00 på Café Art’é

La oss midlertidig innstille eventuelle disputter vedrørende Pink Floyds status som progrockere, og bare anerkjenne at ja, vi kunne vel alle tenke oss en Floyd-kveld på ProgKjeller! Ja?

Kveldens spilleliste tar for seg Pink Floyds karriere i tolv-års-perioden fra deres spede, syrepregede begynnelse, anført av Syd Barrett, til og med Roger Waters’ monumentale psykodrama The Wall. Av praktiske (og andre) årsaker, har vi valgt å sløyfe filmmusikken (More (1969), Obscured By Clouds (1972)) og dobbeltalbumet Ummagumma (1969), med unntak av “Grantchester Meadows”, som vi av hensyn til lytterne føler vi ikke kan stue bort. Vi har for øvrig omfavnet alt av singelmateriale som kom ut i denne perioden.

Slik ser altså kvelden ut. Her gjelder det å møte opp tidlig:

Singler

1. Arnold Layne (1967)
2. Candy And A Currant Bun (1967)
3. See Emily Play (1967)

The Piper At The Gates Of Dawn (1967) [18.08]

4. Astronomy Domine
5. Lucifer Sam
6. Matilda Mother
7. Flaming
8. Pow R. Toc H.
9. Take Up Thy Stethoscope and Walk
10. Interstellar Overdrive
11. The Gnome
12. Chapter 24
13. The Scarecrow
14. Bike

Singler

15. Apples And Oranges (1967)
16. Paintbox (1967)
17. It Would Be So Nice (1968)
18. Julia Dream (1968)

A Saucerful Of Secrets (1968) [19.03]

19. Let There Be More Light
20. Remember a Day
21. Set the Controls for the Heart of the Sun
22. Corporal Clegg
23. A Saucerful of Secrets
24. See-Saw
25. Jugband Blues

Singler

26. Point Me At The Sky (1968)
27. Careful With That Axe, Eugene (1968)

28. Grantchester Meadows (Ummagumma, 1969)

Atom Heart Mother (1970) [20:00]

29. Atom Heart Mother
30. If
31. Summer ‘68
32. Fat Old Sun
33. Alan’s Psychedelic Breakfast

Meddle (1971) [20:51]

34. One of These Days
35. A Pillow of Winds
36. Fearless
37. San Tropez
38. Seamus
39. Echoes

The Dark Side Of The Moon (1973) [21:38]

40. Speak to Me
41. Breathe
42. On the Run
43. Time
44. The Great Gig in the Sky
45. Money
46. Us and Them
47. Any Colour You Like
48. Brain Damage
49. Eclipse

Wish You Were Here (1975) [22:21]

50. Shine On You Crazy Diamond (Parts I-V)
51. Welcome to the Machine
52. Have a Cigar
53. Wish You Were Here
54. Shine On You Crazy Diamond (Parts VI-IX)

Animals (1977) [23:05]

55. Pigs on the Wing 1
56. Dogs
57. Pigs (Three Different Ones)
58. Sheep
59. Pigs on the Wing 2

The Wall (1979) [23:47]

60. In the Flesh?
61. The Thin Ice
62. Another Brick in the Wall (Part 1)
63. The Happiest Days of Our Lives
64. Another Brick in the Wall (Part 2)
65. Mother
66. Goodbye Blue Sky
67. Empty Spaces
68. Young Lust
69. One of My Turns
70. Don’t Leave Me Now
71. Another Brick in the Wall (Part 3)
72. Goodbye Cruel World
73. Hey You
74. Is There Anybody Out There?
75. Nobody Home
76. Vera
77. Bring the Boys Back Home
78. Comfortably Numb
79. The Show Must Go On
80. In the Flesh
81. Run Like Hell
82. Waiting for the Worms
83. Stop
84. The Trial
85. Outside the Wall

Velkommen!

ProgKjeller's Robert Wyatt Spesial

2008-02-24T22:14:00.002+01:00

onsdag 27. februar kl. 18:00 på Café Art’é

Før Robert Wyatt i 1973 ramlet ut av et vindu og ble lam i begge beina, var han en feiret trommeslager (og vokalist) i bla. Soft Machine og Matching Mole. Hans første soloalbum etter ulykken, den hjerteskjærende fantastiske Rock Bottom fra året etter, regnes i en karriere full av høydepunkter, som hans beste.

Det blir mest fra Wyatt’s soloalbum og Soft Machine, men vi skal også spille en god del fra hans utallige gjestebidrag opp gjennom årene på vokal eller perkusjon. Fra søttitallsinnspillinger med Kevin Ayers, Brian Eno, Hatfield & the North, og jazzfolk som Michael Mantler, Carla Bley og Terje Rypdal, til bidrag på Björk og Anja Garbareks senere album.

Velkommen!

MagmaKjeller

2008-02-16T17:48:00.004+01:00

Ikke følg med på denne tråden

onsdag 20. februar kl. 18:00 på Café Art’é

I forbindelse med Christian Vander 21 Feb. fyller 60 år, kjører ProgKjeller en Magma-spesial. Og Magma er ikke bare verdens kuleste band, men hele universets!

Inspirert av en foruroligende visjon om menneskehetens spirituelle og økologiske fremtid, komponerte den franske perkusjonisten (m.m.) Christian Vander verket som skulle bli Magmas (doble) debutalbum Kobaïa. Magmas plater fra søttitallet omhandler en gruppe mennesker som har forlatt Jorda, en planet på randen av selvødeleggelse. De lever nå på planeten Kobaïa, og vi følger deres samfunn og bl.a. deres konflikter med de opprinnelige kobaïanske kolonistene. All tekst fremføres selvsagt på Kobaïansk. Dette er kortversjonen om avantgarde-jazz-rock-opera-osv.sjangeren Zeuhl.

Hamtaï Zeuhl!

I fjor kom tribute-dobbelalbumet Hamtaï
ut på Welcome Records.
Fra 18.00 - 19.00 vil det spilles et utvalg derfra.
Bidragsytere er bla: Koenjihyakkei,
Jannick  Top, Mats / Morgan Band, Ex Girl mfl...

2. Nordiske ProgKjeller

2008-02-10T14:47:00.000+01:00

Ikke følg med på denne tråden

onsdag 13. februar kl. 18:00 på Café Art'é

6. juni i fjor arrangerte vi tidenes andre ProgKjeller, og stekende sommervarme og altoppslukende fotballarrangementer til tross, var oppmøtet slett ikke verst. Vårt tema for dagen var nordisk progrock, med et særskilt fokus på syttitallets artister, svensk progg såvel som norske, danske, islandske og finske grupper fra den gode, gamle tiden. En rekke artister av nyere dato fikk selvsagt også plass på spillelistene. Denne onsdagen gjentar vi suksessen, med syv timer nordisk prog (og progg).

Velkommen!

ProgKjeller's Switched on Moog

2008-02-01T19:46:00.000+01:00

onsdag 6. februar kl. 18:00 på Café Art'é

En Moog er en analog synthesizer utviklet av Bob Moog på 60-tallet. En av de første som tok i bruk en moog modular synthesizer med stor suksess var Walter Carlos på Switched on Bach i 68, The Well Tempered Synthesizer (69) og senere filmusikken til A Clockwork Orange (71). Og hennes syntetiske modulerte Beethovenkor fra sistnevnte utgivelse er sannsynligvis like alment kjent som noen moog-eskapade innen jazz, prog og spacerock.

Den første moogvarianten var for komplisert, enorm, upraktisk og dyr til at den kunne bli satt i noen form for masseproduksjon. Mick Jagger kjøpte en allerede i 1967, men brukte den aldri, og solgte den videre til Tangerine Dream.

I 1971, omtrent samtidig med at proginteressen ekploderte nærmest over hele verden, ble den enklere og langt rimeligere Minimoog’en lansert. Band hadde råd til å investere i sin egen moog, som også kunne tas med på turne. Moog hadde langt bredere gjennomslagskraft enn mellotronen, og forbindes kanskje like mye med bla. 70-talls jazz, disco og bla. Stevie Wonder. Men ‘alle’ progband måtte ha en.

Geir Hasnes presenterer Gentle Giant

2008-01-24T21:02:00.000+01:00

onsdag 30. januar kl. 18:00 på Café Art'é

ProgKjeller Hyller Mellotronen

2008-01-19T17:28:00.000+01:00

onsdag 23. januar kl. 18:00 på Café Art'é

Først, litt historikk:

Et sted i California, tidlig på femtitallet, bygget Harry Chamberlin verdens første sampler. Chamberlin-maskinen besto av et klaviatur hvor hver enkelt tangent svarte til et magnetisk bånd med et ferdig innspilt lydspor, oftest en enkelt tone fra et instrument tilsvarende tonen representert ved tangentens plassering. Så lenge tangenten ble holdt nede, og så lenge lyden og båndet varte, ble lyden spilt av gjennom en forsterker. Et lydsett kunne bestå av flere oktaver med enkle toner spilt inn fra f.eks. en fiolin, en cello, en tverrfløyte, et kor m.m. Slik hadde man plutselig hele orkestre ved fingertuppene.

Men Chamberlin skulle aldri få nyte den helt store anerkjennelsen for sin oppfinnelse. Skal man tro det man hører, fraktet en utro tjener i 1962 et par enheter til England, hvor disse ble demonstrert for potensiell videreutvikling. Da Chamberlin fant ut av dette, ble han eitrende sint og forlangte en gunstig avtale med et britisk firma for å unngå å tape royalties. Bradmatic Ltd., senere omdøpt til Streetly Electronics, ble drevet av brødrene Bill og Lesley Bradley. Sammen med Chamberlin opprettet de Mellotronics (av «melody electronics»), som ifølge avtalen skulle videreutvikle konseptet og konstruere de fremtidige maskinene. Ett år senere så den første mellotronen dagens lys.

Den første modellen, Mk I, var lite mer enn en oppgradert utgave av Chamberlins maskin, og relativt uberegnelig – de fleste enhetene ble allerede året etter bygget om i henhold til en forbedret design, Mk II. Det var på denne tiden at noenogtyve år gamle Mike Pinder ble ansatt som kvalitetsinspektør ved fabrikken. I løpet av ansettelsesperioden forelsket han seg i mellotronen, og bestemte seg for å anvende instrumentet i sin egen musikk. Kort tid etter fikk The Moody Blues sin første hit, og i årene som kom skulle Pinder sjelden la anledningen gå fra seg til å anvende sin Mk II. Som en tidlig og ivrig eksponent for mellotronen, var han avgjørende for instrumentets senere populæritet.

Det var Pinder som introduserte Lennon, McCartney & co for mellotronen. Selv om The Beatles anvendte sin egen maskin ganske sparsomt, er det først og fremst den eiendommelige fløyte-introen til «Strawberry Fields Forever» fra 1967 som er blitt stående som det obligatoriske lytte-eksemplet. På denne tiden begynte også artister som The Rolling Stones, The Kinks og Pink Floyd å oppdage mellotronens helt spesielle lyd og egenskaper, og mange av deres utgivelser fra denne tiden er preget av de umiskjennelige strykerne, fløytene og korene, m.m. Mellotronen var på dette tidspunktet i ferd med å bli ensbetydende med en helt spesiell, gryende musikkscene i England. You guessed it.

5. juli 1969 spilte The Rolling Stones for 650,000 oppmøtte i solsteken i Hyde Park, London. Men det var et annet, og så godt som ukjent, band som skulle gi konserten legendestatus. Oppvarmerne var Robert Fripps nystartede orkester King Crimson. Deres voldsomme, kompromissløse og nyskapende sound, stenket i mellotron, imponerte, sjokkerte og forvirret – prog’ens pionerer hadde fått sitt gjennombrudd, og hadde med det samme knyttet mellotronen uløselig opp mot det som skulle bli en omfattende musikalske renessanse i årene som kom.

Sentrale prog-grupper som Genesis og Yes begynte å anvende mellotronen regelmessig. Populæriteten tiltok ytterligere da Streetly Electronics i 1970 lanserte en nedskalert modell, med bare ett manual. M400, med sin umiskjennelige klossform og konvensjonelle hvite finish, er selv blitt et prog-ikon. Det sukkerbit-formede tangentistrumentet, typisk tilrettelagt med en Minimoog-synth på topplokket, var ikke til å ta feil av. M400 avløste raskt den tyngre og mer upraktiske Mk II.

Mot slutten av syttitallet dalte salget og bruken av mellotroner i takt med den økende tilgangen på rimelige, pålitelige polysynther og «stryker-synther», og instrumentet ble gradvis mer vurdert som en relikvie fra en pompøs tid. Det skulle gå et helt tiår før denne oppfatningen møtte særlige innvendinger. Ca. 1990 begynte en ny generasjon unge musikere, bl.a. svenske Änglagård, å plukke opp trådene fra syttitallets prog-scene, og mellotroner over hele verden begynte så smått å dukke opp fra støvete garasjer og klamme loftsrom. Men det var ikke bare i progrock-miljøene at det gamle vidunderet fikk en gjenfødsel. Populære artister som Oasis, Radiohead, Tom Waits, The Smashing Pumpkins og Muse har også, siden tidlig på nittitallet, anvendt mellotronen i sin musikk. Denne renessansen synes så langt ikke å ville gi opp ånden, til stor begeistring for … i hvert fall enkelte av oss!

Kveldens ProgKjeller tar for seg et variert utvalg musikk (hovedsakelig prog) hvor mellotronen opptrer som hovedrolleinnhaver. Dette inkluderer et gjestebidrag fra Trond Gjellum (Panzerpappa, tr-Ond & The Suburban Savages), som også ved flere tidligere anledninger har bidratt med verdifulle innslag og kvelder til ProgKjeller.

Skrevet av Dagfinn.

Velkommen!

ProgKjeller i Canterbury igjen

2008-01-13T14:56:00.000+01:00

Tid: onsdag 16. Januar 2008, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Det var topp stemning forrige gang, så vi tar en reprise. Samme grupper, noe annerledes spilleliste.

ProgKjeller In Opposition (Del II)

2008-01-06T19:57:00.000+01:00

Tid: onsdag 9. Januar 2008, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Forrige ProgKjeller In Opposition spilte vi et utvalg musikk fra perioden 1975-1985, altså hovedsakelig de opprinnelige, “ekte” RIO-artistene, med enkelte tilskudd. Som nevnt har begrepet “Rock In Opposition” latt seg utvide til å omfatte en større gruppe artister med utgangspunkt i avantgardistisk, eksperimentell rock og såkalt kammer-rock, og betegnelsen anvendes også i dag om nye band og prosjekter som faller inn under denne litt uvanlige paraplyen. Artister som amerikanske Thinking Plague, kanadiske Miriodor, franske NeBeLNeST og britiske Guapo regnes i dag som RIO. Norske artister som Panzerpappa og Jono El Grande knyttes også til stilarten.

Denne onsdagen byr ProgKjeller på syv sammenhengende timer med musikk fra det mangfoldet av artister som siden Henry Cows, Univers Zeros, Art Zoyds osv. glansdager har entret scenen som nye representanter for det vi kaller “Rock In Opposition”.

Velkommen!

ProgKjellers JuleRUSH

2007-12-10T18:02:00.000+01:00

Tid: onsdag 12. desember 2007, kl. 20.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Kanadiske Rush har holdt det gående siden slutten av sekstitallet, med en stor og usedvanlig trofast fanskare som har fulgt bandet gjennom tykt og tynt. Hvorvidt Rush i det store og hele bør betegnes som progrockere, kan for så vidt diskuteres, da det kun er i en periode mot slutten av syttitallet (ca. 1976-1980) at musikken av de aller fleste regnes som prog. Andre vil derimot hevde at ”den progressive perioden” i bandets diskografi spenner over et langt større tidsrom. ProgKjeller har i alle tilfeller bestemt seg for å spille et mindre kresent utvalg av diskografien, tilpasset en bredere oppfattelse av den aktuelle perioden, fra 1975 til 1984. Kveldens rådgiver er Sjur Odden Skjeldal.

Før vi setter i gang med Rush kl. 20.00, vil det spilles “diverse” progrock. Platene kommer deretter i kronologisk rekkefølge:

Fly By Night (1975)
Caress Of Steel (1975)
2112 (1976)
A Farewell To Kings (1977)
Hemispheres (1978)
Permanent Waves (1980)
Moving Pictures (1981)
Signals (1982)
Grace Under Pressure (1984)

Velkommen!

Fra 20.00 til 01.00 vil det det kun spilles Rush, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller presenterer: Van Der Graaf Generator/Peter Hammill (reprise)

2007-12-01T16:58:00.000+01:00

Tid: onsdag 5. desember 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Femogtyvende ProgKjeller (hurra!) fylles igjen med mørk, eksistensiell og kompromissløs skjønnhet fra en av prog’ens virkelige kultartister: Peter Hammill og hans band Van Der Graaf Generator. Knapt noen artister kan matche deres til sammen 15-16 studioalbum-utgivelser av jevnt over skyhøy kvalitet, bare i løpet av 70-tallet. Så, i tillegg til å spille mesteparten av det VdGG ga ut fra debuten i ‘69 til bandet ble oppløst i ‘77, byr vi også på rikelig med høydepunkter fra Peter Hammills omfattende solokarriere.

Velkommen!

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles VDGG/PH, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Forrige ukes ProgKjeller ...

2007-12-01T16:48:00.000+01:00

... glemte vi helt å annonsere her inne, grunnet at vi har hatt altfor mye å gjøre på hver vår kant den siste tiden. Beklager dette. 28. november holdt vi en "utskjelt" ProgKjeller, hvor Panzerpappa-pappa Trond Gjellum presenterte Yes og ELP i all deres prakt.

PurogureSeera

2007-11-18T23:39:00.000+01:00

Japansk ProgKjeller!

Tid: Onsdag 21. november 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

Det psykedeliske spacerock-kollektivet Acid Mothers Temple spiller på Blå neste onsdag, denne onsdagens gjeste-DJ Petter Eilertsen gir samtidig ut deres etterlengtede dobbeltalbum: Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O - The Early Acid Mothers Temple Recordings 1995-1997 på Synesthetic Recordings.

I tillegg utkom nettopp Julian Copes bok Japrocksampler : How The Post-War Japanese Blew Their Minds On Rock 'n' Roll.

Japan er sannsynligvis den viktigste nasjonen for nyskapende Prog. Mye takket være den hyperaktive trommisen Tatsuya Yoshida fra bla. Ruins og Koenjihyakkei eksisterer en hel rekke vanvittige Zeuhl og Avant/R.I.O band, og Acid Mothers Temple og deres utallige sideprosjekter utgjør nærmest en hel scene i seg selv. Men det er nok det kosmiske trommerinfernoet Boredoms som er mest kjent her til lands.

Gled deg til en ekstremt hemningsløs miks av gammelt og nytt fra Japan.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles Japrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Krautkjeller

2007-11-10T11:48:00.000+01:00

Tid: Onsdag 14. november 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

Krautrock i sju timer i strekk!

På denne første krautkvelden legger vi hovedvekten på den rocka delen av Krautrock, så tar vi for oss elektronische/kosmische artister og band grundigere neste gang.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles Krautrock, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Italiensk ProgKjeller II

2007-11-03T23:28:00.000+01:00

Tid: Onsdag 7. november 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

Nok en gang har ProgKjeller pisket opp en spilleliste med kremen av italiensk prog fra 70-tallet. Vi har forsøkt å unngå en repetisjon av forrige repertoar, selv om det naturligvis vil bli et gjenhør med enkelte klassikere. En rekke mindre kjente/mer obskure og stilmessig sprikende italienske band vil også krydre listene, uten at vi på noen måte lar symfoniske «kjemper» som Banco Del Mutuo Soccorso og Le Orme i stikken.

Benvenuto!

Halv-o-Ween på ProgKjeller

2007-10-28T22:10:00.000+01:00

Tid: Onsdag 31. oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

Siden vi har lyst å høre Ping spille Ween på Mono , utgår det som skulle være en stupmørk ProgKjeller/Halloween-spesial. Isteden har vi finplukket syk og djevelsk fengende ondskap i alle mulige sjangere fra barneplater og horrorsoundtracks til pling-plong, folk og krautrock.

Du må gjerne bli, men i ti-tiden stikker ihvertfall vi. Moa-ha-ha!

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles kjempeskummel musikk, imens servering av mat og drikke ellers vil foregå som normalt.

ProgKjeller spiller nesten alle platene til Jethro Tull '69 - '77!

2007-10-19T09:46:00.000+02:00

Tid: Onsdag 24. oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

I 1963 dannet fløytist Ian Anderson white soul-bandet The Blades sammen med noen kompiser i hjembyen Blackpool. Innen 1967 hadde pianist John Evan og trommeslager Barrie Barlow m.fl. slengt seg på lasset, og bandet hadde flyttet til Luton og skiftet navn et antall ganger. Anderson & co. slet nemlig med å bli booket selv i London, og måtte dermed bytte navn før hver nye gig-søknad. At «Jethro Tull» festet seg, var ren og skjær tilfeldighet; det var dette navnet (opprinnelig navnet på en engelsk jordbrukspionér som levde på seksten- og syttenhundretallet) de spilte under da de omsider ble bedt om å komme tilbake for å spille igjen. Anderson har senere røpet at han aldri har satt særlig pris på navnet.

På Tulls tre første utgivelser, This Was (1968), Stand Up (1969) og Benefit (1970), tok bandet utgangspunkt i den typen bluesrock de allerede hadde fremført i en årrekke, men en økende progressiv innfallsvinkel er merkbar allerede fra tidlig av. Vi har for anledningen valgt å begynne med Stand Up. Fjerde album, Aqualung (1971), skulle vise seg å bli en kommersiell suksess, i stor grad pga. tittelsporet. Men det er først i 1972, med utgivelsen av det tre kvarter lange konseptalbumet Thick As A Brick, at Jethro Tulls musikk virkelig kan omtales som prog. Senere det samme året ga bandet ut Living In The Past, et dobbeltalbum med remiksede singler, b-sider og annet ikke tidligere utgitt låtmateriale. Neste plate, A Passion Play (1973), var en renspikket prog-utgivelse av samme format som Thick As A Brick, og kan sies å utgjøre klimakset i Tulls «progressive periode».

I 1974 kom War Child ut. Dette albumet skulle egentlig være soundtracket til en film ved samme navn, men filmprosjektet mislyktes, så det ble med plateutgivelsen. Lydbildet her kan minne om A Passion Play. Minstrel In The Gallery, som kom ut det påfølgende året, var tydelig preget av Andersons iver etter å øve en stadig større innflytelse på lydbildet (hans navn var på dette tidspunktet allerede nærmest synonymt med bandet). Oppfølgeren, Too Old to Rock ‘n’ Roll: Too Young to Die! (1976), har ProgKjeller valgt å sløyfe fordi vi synes den er så dårlig, og fordi neste plate igjen er helt nødvendig å få med. Songs From The Wood (1977) er den første av Tulls genuine folk rock-utgivelser, og en favoritt blant mange Tull-fans; plata mottok angivelig bare gode kritikker da den kom ut. Her, rett før Heavy Horses (1978), har vi dessverre måttet sette punktum, grunnet at spillelisten så langt kommer på 6 timer og 57 minutter, hvilket levner oss med skarve 3 minutter.

Velkommen!

ProgKjeller Presenterer: The Residents!

2007-10-10T14:05:00.000+02:00

Tid: Ondag 17 Oktober 2007, 18.00
Sted: Café Art'é, St, Olavs Gate 7, Oslo

Førstkommende onsdag blir fullpakket med høydepunkter fra avantgarde-ensemblet, performancegruppa, videokunstnerne, konseptet og den snurrige popgruppa The Residents’ ca. seksti album.

Da The Residents er best kjent som et band bestående av fire ulastelig antrukne øyeepler, (Tre fra 1985, da Mr. Red Eye ble stjålet, og erstattet med Mr. Skull), vet vi ikke om det er de samme folka som lager musikken i dag, som da det hele startet for 38 år siden. Det er ihvertfall ingen tvil om at gruppa eldes med langt større verdighet enn rockeband bestående av mennesker.

The Residents er på en måte verdens beste band til å ikke kunne spille. De første albumene deres: Meet The Residents og The Third Reich ‘n’ Roll er først og fremst komponert på klipp og lim-måten. Men i løpet av årene, og med hjelp av utallige gjesteartister (med en fast gjestegitarist i Snakefinger) fra jazz, prog, rock og avantgarde har de brukt dette utgangspunktet til sin fordel. Det mest slående med avantpop’en til Residents er alikevel hvor ufattelig fengende det nesten alltid er.

Et aldri fullført filmprosjekt Vileness Fats påbegynt i 72 og skrinlagt i 76, viser at helt fra starten var The Residents langt mer enn kun musikk. Endel av deres tidlige filmer befinner seg også i Museum of Modern Art’s faste samling. Hvis vi klarer å ordne med Prosjektor, filmer og alt det der i tide, så viser vi et knippe av deres musikkvideoer i løpet av kvelden.

Alle platene deres er konseptalbum, og de senere årene har historiefortellingen har blitt viktigere enn selve musikken. De fleste av deres album/DVD’er/CD-Rom etc.. dem siste 15-20 årene minner mest om makabre hørespill. Selv om det absolutt er høy kvalitet på mange av disse utgivelsene, så vil hovedtyngden av utvalget være fra perioden 72 – 85, som vel må kunne hevdes å inneholde de fleste av deres musikalske høydepunkter.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles The Residents. Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt.

Zappa Plays Zappa-vorspiel

2007-10-05T08:25:00.000+02:00

Tid: Onsdag 10. oktober 2007, kl. 20.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Opplev Jono El Grande presentere Zappa på unikt vis – i forkant av Zappa Plays Zappa-konserten på Sentrum Scene fredag!

Jono vil bringe på bane et utvalg Zappa-verker fra sin enorme samling, omtrent som en slags live radiosending.

Tema for aftenen er Frank Zappas evne til å utnytte sine egne kompositoriske ideer til å lage nye verker. Selv kalte han det conceptual continuity, eller på godt norsk: konseptuell kontinuitet. Dette gjaldt både tekstlig såvel som rent musikalsk.

Denne kvelden er det det musikalske som gjelder, hvorpå alle verkene Jono presenterer vil dreie seg rundt avgreiningene fra verkene “Inca Roads” (One Size Fits All, 1975) og “Holiday in Berlin” (Burnt Weeny Sandwich, 1969), hvis gitarsoloer strengt tatt er to varianter av samme idé.

Dette innebærer at publikum må lide seg igjennom aner av verket/verkene fra tidligere verker, andre versjoner av fragmenter av dem under nye navn, samt andre verker som er sitert i verket/verkene. Og litt til.

Konseptet er selvsagt idiotisk nerdete, men når Jono piffer det til med sin smektende tilstedeværelese blir det likevel temmelig underholdende og for noen også lærerikt.

Resten av kvelden vil fylles med en utsøkt Zappa-spilleliste med både ukjente og kjente Zappa-schlägere.

Som Zappa selv ville ha sagt det: “The secret word for tonight is ‘Shut up ‘n Play Yer Semi-Fraudulent Inca Roads in Berlin!’”

Hitmix på ProgKjeller II

2007-10-02T00:07:00.000+02:00

Tid: Onsdag 03. Oktober 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Som en oppfølger til ProgKjellers femte arrangement (for lenge, lenge siden, i sommer en gang), ønsker vi denne gangen å spille et noe subjektivt utvalg av 70-tallsprog’ens “greatest hits”. De fleste av de mest sentrale/”viktigste” bandene (tenk King Crimson, Van der Graaf Generator, Gentle Giant, Yes …) vil få opptil flere av sine genredefinerende formtopper spunnet denne kvelden, men vi gjør samtidig rom for mindre åpenlyse/”populære” aktører, som Gong, Univers Zero og Yezda Urfa. Alle av prog’ens undersjangere har sine essensielle øyeblikk, og vi ønsker å sneie innom de aller fleste. Det blir m.a.o. ikke så forutsigbart som en kanskje skulle tro.

ProgKjeller har gleden av å presentere ukens bidragsyter til spillelisten – dukkespiller, sanger og prog-entusiast Sjur Odden Skjeldal, som står ansvarlig for om lag 1/3 av kveldens musikkutvalg.

P.S. Kom gjerne med låtforslag her inne – kanskje vi legger nettopp ditt forslag i spillelista.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles prog. Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt.

ProgKjeller spiller alle platene til Genesis '70-'77!

2007-09-22T16:51:00.000+02:00

Tid: Onsdag 26. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

I 1967 dannet de unge privatskoleelevene Peter Gabriel og og Tony Banks en pop/rock-gruppe med besetningen Gabriel (vokal og fløyte), Banks (tangenter), Anthony Phillips (gitar), Mike Rutherford (bass) og Chris Stewart (trommer). Bandet ble snart oppdaget av produsenten Jonathan King, som foreslo navnet “Gabriel’s Angels”, dernest “Genesis”. I 1969 spilte Genesis inn sin debut, det bibel-tematiske light pop-konseptalbumet From Genesis To Revelation. Det solgte svært dårlig, men Gabriel & co. tok likevel Kings råd om å fortsette i karrieren som musikere til etterretning.

Trommeslagerne kom og gikk i denne perioden. Stewart ble erstattet med John Silver under innspillingen av debuten, og Silver forlot selv kort tid etter, til fordel for for John Mayhew. Allerede i 1970 var det uvisst om Mayhew kunne fortsette, og Gabriel luftet stillingen som trommeslager for bl.a. Roger Taylor, som i stedet gikk hen og dannet Queen med Brian May og Freddie Mercury. Det samme året spilte Genesis inn sitt studioalbum nummer to. Trespass var et radikalt hamskifte fra det rolige Bee Gees- og Beatles-inspirerte soundet på debuten. I stedet for tre minutter lange vers-og-refreng-orienterte poplåter, besto bandets repertoar nå av en rekke lengre og mer komplekse stykker, med fremtredende symfoniske og pastorale elementer. Selv om heller ikke dette albumet ble noen stor suksess for Genesis, og til tross for at Phillips bestemte seg for å trekke seg som gitarist samtidig som Mayhew forlot bandet, ønsket Gabriel, Banks og Rutherford å fortsette. Quiet Worlds Steve Hackett tok over som gitarist, og Mayhews ble erstattet med den noe yngre Phil Collins.

I 1971 slapp Genesis Nursery Cryme, hvor bandet fulgte opp den progressive tonen de hadde lagt an på Trespass – denne gangen med en besetning som skulle komme til å vare i flere år fremover. Spesielt nevneverdig er det episke stykket “The Musical Box”, som selv 20 år senere besto som en publikumsfavoritt. Nursery Cryme slo ikke umiddelbart an i England, men albumet havnet på fjerde plass på de italienske LP-listene, noe som førte til økt oppmerksomhet i resten av Europa. Dette var et vendepunkt for bandet.

Imens populariteten deres økte i England, ga Genesis ut sin fjerde plate, Foxtrot. Det var teknisk og lydmessig bedre enn de to foregående, og nådde tolvte plass på de britiske listene, med signaturspor som “Watcher of the Skies” og 23 minutter lange “Supper’s Ready”. Genesis begynte nå å turnere på alvor, og i løpet av Foxtrot-turnéen utviklet Gabriel de eksentriske, morsomme og fargerike sceneopptredenene som for mange står som et uttrykk for selve prog’ens vesen. En rekke opptak fra denne turnéen ble gitt ut som Genesis Live i 1973.

I 1973, i kjølvannet av Foxtrot-turneen, ga Genesis ut sitt femte album, som skulle vise seg å bli deres kommersielle høydepunkt med Gabriel om bord. Selling England By The Pound nådde tredje plass på de britiske listene, og albumet regnes som en av de avgjørende prog-utgivelsene fra 70-tallet. Musikken var nå blitt mer kompleks og mer presist utført, og låtmaterialet mer konsistent, enn på bandets tidligere utgivelser. Opptil flere av sporene – spesielt “Firth of Fifth” og “Dancing with the Moonlit Knight” – ble udødelige konsertfavoritter.

Etter suksessen med Selling England begynte Genesis å samle materiale til et dobbelt konseptalbum. Musikken ble i all hovedsak skrevet av Banks, Collins og Rutherford, og da den av personlige årsaker ofte fraværende Gabriel insisterte på å forfatte alle tekstene selv, oppsto det en del friksjon innad i bandet. Det hjalp ikke at Gabriel uten de øvrige bandmedlemmenes godkjennelse begynte å arbeide opp mot et filmprosjekt, et oppdrag som senere i stedet ble gitt til Tangerine Dream. Da dobbeltalbumet The Lamb Lies Down On Broadway omsider kom ut, fikk det en mer blandet mottakelse enn forgjengeren, og det havnet på tiende plass på de britiske listene. Den påfølgende verdensturnéen gikk av flere årsaker ikke uproblematisk for seg, og allerede tidlig i løpet av turnéen bestemte Gabriel seg for å forlate Genesis. Han fulgte bandet frem til avviklingen av verdensturnéen, og ventet til sommeren 1975 med å kunngjøre sin avgjørelse for offentligheten.

Genesis fortsatte, og de gjenværende medlemmene begynte øyeblikkelig å lete etter en Gabriel-erstatning. Etter en rekke med så-som-så auditions (og bl.a. en uformell forespørsel til Jahn Teigen, som på denne tiden var vokalist i det norske progbandet Popol Ace, tidl. Popol Vuh) ble det vedtatt at Collins, som tidligere hadde sunget backup for Gabriel, skulle ta over i rollen som vokalist. I 1976 ga bandet ut A Trick Of The Tail. Det solgte svært godt, og inntektene fra salget frigjorde bandet fra den betydelige gjelden som hadde vokst frem i løpet av tiden med Gabriel. Første turné med Collins foran mikrofonen ble gjennomført med Bill Bruford (fra Yes og King Crimson) på trommer. Enkelte kritikerne bemerket på dette tidspunktet at vokalisten Collins “hørte mer ut som Gabriel enn Gabriel selv”.

I 1977 ga bandet ut Wind And Wuthering, det siste albumet med gitarist Steve Hackett, som helt siden utgivelsen av hans solo-debut Voyage Of The Acolyte i 1975 hadde higet etter å arbeide uavhengig av de andre bandmedlemmene. Wind And Wuthering er en plate mange Genesis-entusiaster forbinder med slutten på deres prog-periode, selv om de progressive elementene ikke forsvinner fullstendig før et stykke utpå åttitallet.

Resten vet dere. Uff.

Fra 18.00 til 19.00 spiller vi musikk fra de forskjellige Genesis-medlemmenes solo- og sideprosjekter, før vi kjører på med bandets komplette studio-utgivelser fra Trespass til The Lamb Lies Down On Broadway i kronologisk rekkefølge. Fra A Trick Of The Tail og Wind And Wuthering har vi valgt ut noen enkeltspor.

Velkommen!

ZeuhlKjeller

2007-09-16T18:53:00.000+02:00

Tid: Onsdag 19. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

I forbindelse med Magmas konsert på Sentrum Scene 28 september, kjører ProgKjeller en Zeuhl-spesial. Og Magma er ikke bare verdens kuleste band, men hele universets!

Inspirert av en foruroligende visjon om menneskehetens spirituelle og økologiske fremtid, komponerte den franske perkusjonisten (m.m.) Christian Vander verket som skulle bli Magmas (doble) debutalbum Kobaïa
. Magmas plater fra søttitallet omhandler en gruppe mennesker som har forlatt Jorda, en planet på randen av selvødeleggelse. De lever nå på planeten Kobaïa, og vi følger deres samfunn og bl.a. deres konflikter med de opprinnelige kobaïanske kolonistene. All tekst fremføres selvsagt på Kobaïansk
.

Dette er kortversjonen om avantgarde-jazz-rock-opera-osv.sjangeren Zeuhl. Fra 18.00 til 20.00 vil vi spille låter fra flere av de mange Zeuhl-inspirerte bandene som oppsto i farvannet av Magma på slutten av søttitallet, bl.a. Dün, Eskaton og Weidorje. Mye tung, frenetisk bass! Resten av kvelden går med til å presentere høydepunkter fra Magmas diskografi, som på søttitallet knapt inneholder annet enn høydepunkter.

Magma holder på fortsatt, og for tre år siden ga de ut den flotte K.A (Kohntarkkosz Anteria), og albumet Ementeht-Re kommer ut i løpet av 2008. Det finnes også en levende Zeuhl-scene i dag – spesielt i Japan – med vanvittige band som Ruins, Koenjihyakkei og Damonji. Disse gruppene vil vi komme tilbake til ved en senere anledning.

P.S. Denne gangen skal vi klare å legge ut en spilleliste på forhånd.

HAMTAI ZEUHL!

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles Magma og assortert Zeuhl, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller In Opposition (Del I)

2007-09-07T13:28:00.000+02:00

Tid: Onsdag 12. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

12. mars 1978 tok den engelske gruppa Henry Cow initiativ til en musikkfestival på New London Theatre, i lag med italienske Stormy Six, svenske Samla Mammas Manna, belgiske Univers Zero og franske Etron Fou Leloublan. Konserten var ment som en protest mot musikkbransjens økende tendens til å utestenge progressive artister til fordel for utøvere av mer økonomisk gunstige musikkformer, samtidig som det var et forsøk på å skape oppmerksomhet rundt den stadig mindre populære eksperimentelle musikken. Denne festivalen kalte de "Rock In Opposition".

"Rock In Opposition" (RIO) ble snart en betegnelse på disse artistene og deres musikk – forskjellige kombinasjoner av prog, jazz og avantgardistisk samtidsmusikk – og mens begrepet opprinnelig henviste utelukkende til de fem gruppene som opptrådte på festivalen i 1978, lot “genren” seg snart utvide til å inkludere andre artister med lignende forutsetninger, som Art Zoyd
og Aksak Maboul. En RIO-festival nummer to fant sted i Italia i 1979, hvor de to nytilsluttede gruppene, samt Chris Cutlers nye band Art Bears, opptrådte sammen med de opprinnelige RIO-artistene (d.e. minus Henry Cow).

Som mer eller mindre etablert stilart, og i kraft av en utvidet definisjon som favner avant-rock og eksperimentell kunstrock, fortsetter RIO den dag i dag å forøkes med nye artister, slik som norske Panzerpappa, amerikanske Thinking Plague, kanadiske Miriodor, franske NeBeLNeST og britiske Guapo. Denne kvelden skal derimot vi begrense oss til den opprinnelige konstellasjonen og deres nærmeste, dvs. perioden fra 1975 til 1985.

Velkommen!

ProgKjeller spiller alle platene til King Crimson 69-74!

2007-09-02T11:08:00.000+02:00

Tid: Onsdag 5. September 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Allerede samme år som debuten ble king Crimson oppløst, og året etter gjenoppsto bandet med kun gitarist og komponist Robert Fripp igjen av originalbesetningen. Et par år etter dette er det bare Fripp igjen av også denne besetningen. Og allerede i ‘74 er bandet histore. (Helt til Fripp igjen gjenoppliver bandet syv år etter)

Nærmest all progressiv rock, uansett når, hvor og hvordan står i gjeld til søttitallsutgavene av King Crimson. Vi akter å spille alle deres syv studioalbum i sin helhet fra fem på åtte til ett.

Fra seks til fem på åtte spiller vi låter av og med band som har et distinkt KC-sound.

Velkommen!

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles King Crimson, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjellers Progparalleller

2007-08-26T13:00:00.000+02:00

Tid: Onsdag 29. august 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Populærmusikken kryr av artister som utviser progressive tendenser gjennom mer eller mindre hele sin karriere, som f.eks David Bowie og Kate Bush. Enda flere finner vi blant dem som, spesielt på søttitallet, slapp låter og hele album som helt klart er prog, men hvor hovedtyngden av karrieren assosieres med konvensjonell rock (Alice Cooper, Led Zeppelin …), pop (ELO, Supertramp …) eller f.eks nyveiv/postpunk (Television, Stranglers …).

Assistert av Jono El Grande og Panzerpappas Trond Gjellum, presenterer ProgKjeller denne gang et høyst subjektivt utvalg låter vi mener har nok prog i seg til å være relevant for en kveld for erfarne proggere, såvel som nysgjerrige.

Velkommen!

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles progparalleller, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller i Canterbury

2007-08-17T14:23:00.001+02:00

Tid: Onsdag 22. august 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Bittelille Canterbury i Kent er liksom prog’ens eget Seattle, Madchester eller Bergen: En rekke artister fra diverse bandkonstellasjoner etablerte noe som kan kalles en scene, med et noenlunde identifiserbart sound. Canterbury-scenen oppsto da sekstitallsbeat-bandet The Wilde Flowers ble oppløst (ca. 1966) og halvparten av bandets medlemmer dannet gruppa Soft Machine, mens den andre halvparten ble til Caravan. Gruppene Gong, Hatfield And The North, National Health m.fl. ble igjen grunnlagt av musikere som har spilt i disse to bandene.

Canterbury trekker på både jazz og psykedelia, og er virtuost utført, men ofte humoristisk, vimsete og upretensiøst.

Velkommen!

Episk ProgKjeller

2007-08-14T17:36:00.000+02:00

Tid: Torsdag 16. august 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Tidenes niende ProgKjeller vil ta for seg et stykke klassisk prog-tematikk: det episke. De aller fleste av syttitallets prog-artister ga ut minst én såkalt episk komposisjon. Episke låter er lengre stykker som, heller enn å variere over et sirkulært grunntema, som regel består av en rekke mer eller mindre uavhengige partier, flettet sammen i en tematisk helhet.* Et kjent og kjært eksempel på episk prog er Genesis' "Supper's Ready".

Velkommen!

*Noen ganger er det bare en skikkelig lang låt laget en gang på syttitallet.

ProgKjeller in Space!

2007-08-03T12:51:00.000+02:00

Tid: Onsdag 8 August 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Bli med når åttende ProgKjeller tar seg en trip ut i verdensrommet og spiller kun psykedelisk prog, eller spacerock (også kalt cosmic og acid-rock).

Det finnes en mengde variasjoner av psykedelia innefor bla. krautrock, folk, og elektronisk musikk. Et felles utgangspunkt er sekstitallspsykedeliaen til bla. Pink Floyd, Beatles, Cream, osv…, kombinert med elementer fra indisk/østlig musikk (og instrumenter), frijazz og improvisasjon.

Typisk for sjangerens lydbilde er hypnotiske, repeterende rytmer og riff, synthdrevne instumentalpartier, krydret med snåle elektroniske lyder og effekter som ekko på gitaren. Gjerne med sciencefiction-relatert innhold i titler, tematikk og/eller tekst.

Velkommen.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles speisa prog, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller tar en pause

2007-07-15T21:08:00.001+02:00

Etter syv uker med braksuksess, tar ProgKjeller nå en kort ferie før vi vender tilbake på sensommeren. Dersom noen får abstinenser av dette, kan vi love kompensasjon i form av en durabel innsats utover høsten.

Så, til alle dere som har vært med oss så langt: takk, og på gjensyn!

ProgKjeller presenterer: Konseptalbumet

2007-07-05T17:38:00.000+02:00

Tid: Onsdag 11. juli 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Ideen om konseptalbumet ligger ved hjertet av prog’ens tidlige historie, og omtrent alle progband respekt for seg har laget minst ett.

Istedenfor kun å skrive en masse selvstendige låter og slippe ut ti-tolv av dem om gangen, slik tradisjonen innenfor populærmusikken var frem til slutten av 60-tallet, valgte flere av prog-artistene å utgi lange, ambisiøse komposisjoner.

Et konseptalbum kunne gjerne bestå av to ca. 20 minutter lange spor , eller enkeltlåter som har ett gjennomgående tema evt. forteller en historie.

Syvende ProgKjeller vil spille disse åtte konseptalbumene i sin helhet. I denne rekkefølgen.

1. Magma – Kobaïa
2. Camel – The Snow Goose
3. Banco del Mutuo Soccorso – Darwin!
4. Genesis – The Lamb Lies Down on Broadway
5. Jethro Tull – Thick as a Brick
6. Gentle Giant – Three Friends
7. Museo Rosenbach – Zarathustra
8. Gong – You

Velkommen.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles konseptalbum, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

ProgKjeller presenterer: Van Der Graaf Generator/Peter Hammill

2007-06-30T12:12:00.000+02:00

Tid: Onsdag 4. juli 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Sjette ProgKjeller fylles med mørk, eksistensiell og kompromissløs skjønnhet fra en av prog’ens virkelige kultartister: Peter Hammill og hans band Van Der Graaf Generator. Knapt noen artister kan matche deres til sammen 15-16 studioalbum-utgivelser av jevnt over skyhøy kvalitet, bare i løpet av 70-tallet. Så, i tillegg til å spille mesteparten av det VdGG ga ut fra debuten i ‘69 til bandet ble oppløst i ‘77, byr vi også på rikelig med høydepunkter fra Peter Hammills omfattende solokarriere.

Velkommen.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles VDGG/PH, imens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Hitmix på ProgKjeller

2007-06-24T19:19:00.000+02:00

Tid: Onsdag 27. juni 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Femte ProgKjeller kjører i sommerheten et enklere konsept, men musikken vil være like kompleks. Vi går for en noe subjektiv utgave av 70-talls prog'ens greatest hits.
Dvs. de fleste av de mest sentrale bandene vil få noen av sine genredefinerende formtopper spilt denne kvelden.

Alle undersjangerne av prog har sine essensielle øyeblikk, og vi har tenkt å sneie innom de aller fleste. Derfor blir det ikke så forutsigbart som en kanskje skulle tro.

Så hvis du er klar for en progparade med høydepunkter fra band som King Crimson, Gentle Giant og Van Der Graaf Generator, men også f.eks Magma, Residents og Can på samme kveld, er det bare å møte opp.

Post gjerne låtforslag her. Hvis vi synes det er et godt et, legger vi det inn i spillelista. Spesielt hvis du selv tar deg en tur.

Servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Italiensk ProgKjeller

2007-06-14T13:25:00.000+02:00

Tid: Onsdag 20. juni 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

Fjerde ProgKjeller på Café Art’é vil ta for seg en prog-nasjon i særstilling – Italia. På 70-tallet var det her en enorm lokal scene hvor Premiata Forneria Marconi (PFM), Banco del Mutuo Soccorso og Le Orme utgjorde de tre mest sentrale gruppene. I kombinasjon med et genuint italiensk uttrykk, basert på deres egne klassiske/canzone-tradisjoner, var de tungt inspirert av bl.a. tidlig Genesis, Gentle Giant og Van der Graaf Generator. (Sistnevnte var superstjerner med førsteplass på albumlista kun i Italia). Mer eksperimentelle band som Picchio Dal Pozzo, Opus Avantra og Area har mer til felles med Canterbury, Avantgarde og RIO.

Vi skal spille låter med alle de ovennevnte, såvel som en rekke band som kun rakk å gi ut ett fantastisk album, for så å forsvinne.

Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt hele kvelden.

Velkommen!

FRANK ZAPPA-RADIO (LIVE): presentert av Jono El Grande

2007-06-09T15:59:00.000+02:00

Tid: Onsdag 13. juni 2007, kl. 18.00.
Sted: Café Art'é, St. Olavs gate 7, Oslo.

I forbindelse med det nylanserte konseptet ProgKjeller på Café Art'é, ønsker vi velkommen til en helaften med Frank Zappas fantastiske musikk.

Fra kl. 20.00 – ca. 21.30 vil komponist og Zappa-entusiast Jono El Grande presentere en reise gjennom Zappas virke som komponist. Vi vil bl.a få høre sjeldne opptak fra Zappas eget miksebord, demoinnspillinger og alternative liveversjoner av ”inside-hits” mm.

Dørene åpner kl. 18.00. Kvelden varmes opp av diverse artister som på noe vis er inspirert av eller beslektet med Frank Zappa. Etter live-radioen - eller foredraget om du vil - rundes kvelden av med Jonos definisjon av The Greatest Zappa Hits.

Servering av mat og drikke vil ellers foregå som normalt hele kvelden.

Velkommen!

Nordisk ProgKjeller onsdag 6. juni

2007-06-06T11:21:00.000+02:00

Tidenes andre Progkjeller vil ha fokus på 70-talls prog’en (og progg’en), med enkelte avstikkere til nyere tid, fra hele Norden.

Svenskene var oss temmelig overlegne både i kvalitet og kvantitet, så det blir nok en liten overvekt av progg. Det vil alikevel være raust med bidrag fra vår egen scene, såvel som enkelte danske, islandske, og ikke minst finske innslag.

Onsdag 6. juni 2007 fra kl 18.00 på Café Art'é.

ProgKjeller

ProgKjeller presenterer ProgKjeller

ProgKjeller presenterer Pekka Pohjola

ProgKjeller presenterer Canterbury

Yes, endelig ProgKjeller!

Ikke følg med på denne tråden Torsdag . juni kl. 19:00 på Månefisken

ProgKjeller utgår 3 og 10 juni!

"Norsk Progkjeller"

torsdag 27. mai kl. 19:00 på Månefisken

ProgKjeller presenterer Emerson, Lake and Palmer

Torsdag 20 mai, Cafe Månefisken

Endelig er kvelden her.

Sudamericano ProgBodega

Torsdag 13. Mai 19.00 til 01.00 på Cafe Månefisken

ProgKjeller presenterer Pekka Pohjola

torsdag 10:00 på Månefisken

Progkjeller Utgår 29.04.2010

ProgRockKjeller

ProgKjeller snurrer vinylen inn i varmen

torsdag 8. april kl. 19:00 på Månefisken

ProgKjeller utgår 25.03.2010!

Mia presenterer "Undervurderte prog-perler"

torsdag 18. mars kl. 19:00 på Månefisken

RadioGnomKjeller

torsdag 11. mars kl. 19:00 på Månefisken

NB! ProgKjeller utgår 04.03.2010!

SvenskeKjeller

VinylKjeller

ProgKjeller Utgår 11.02.2010

ProgKjeller hyller mellotronen igjen

Torsdag 04.02.2010 på cafe månefisken

Geir Hasnes presenterer Gentle Giant, del 3

ProgKjeller presenterer Grobschnitt og Novalis.

ProgKelder på Skumma Kultur på Radio Nova

ProgKelder

RoligKjeller

JULEKRAUT

ProgKjeller hyller Yes og Magma i anledning konsertene!

ProgKjeller presenterer: The Beatles, prog

7 supre britiske skiver!

torsdag 26. november kl. 19:00 på Månefisken

Prog(g)Rock.se

torsdag 19. november kl. 19:00 på Månefisken

ProgKjeller lokker med CarameL

AlleProgKjellersAften

Torsdag 05.11.2009 kl. 19:00 på Månefisken

ProgKjeller presenterer Van Der Graaf Generator, med et tilsnitt av solo-Hammill

Torsdag 29. oktober kl. 19:00 på Café Månefisken

ProgKjeller Presenterer: Gentle Giant

torsdag 22. oktober kl. 19:00 på Månefisken

ProgKjeller Presenterer: Pierre Moerlen

torsdag 15. oktober kl. 19:00 på Månefisken

Progkjeller tar en titt på alskens Tull du garantert ikke har hørt, samt litt mer.

Progkjeller har den ære å spille King Crimson for fa(e)n[sen]

ProgKjeller spiller alle platene til Genesis '70-'77!

Italiensk Symforock, perioden 1970-73-aften!

Torsdag 10. september kl. 19:00-01.00 på Månefisken

ProgKjeller inviterer til Par Prog Torsdag 03.09.09

Progkjeller feirer oppstandelsen Torsdag 27.08.09!

ProgKjellers Unsung Heroes Part I

ProgKjeller våkner fra dvalen!

ProgKjeller presenterer: Manfred Mann's Earth Band

JazzKjeller I

KrautKjeller II

SlappKjeller

onsdag 11. juni kl. 18:00 på Café Art'é

ProgKjeller: To gamle sjøfartsnasjoner braker sammen

ProgKjellers progfløyte

ProgKjellers Progparalleller II

Daevid Allen & University of Errors og Soft Machine på ProgKjeller

Folkaften på ProgKjeller

ProgKjeller inviterer til "ValProgsNatt"

ProgKjeller Presenterer Pekka Pohjola

Ikke følg med på denne tråden var affinityDropDown_33471 = new DropDown('affy_for_33471396866_star', 'affy_for_33471396866_menu', { group: "affinity_star", position: new DropDown.Below(0, -5)Onsdag 23. april kl. 18:00 på Café Art'é

Bare bra plater på ProgKjeller

onsdag 16. april kl. 18:00 på Café Art'é

ProgKjeller spiller alle platene til King Crimson 69-74! (reprise)

Geir Hasnes presenterer Gentle Giant, del 2

Latinsk ProgKjeller

ProgKjeller presenterer: Pink Floyd (1967-1979)

Ikke følg med på denne tråden

Torsdag . juni kl. 19:00 på Månefisken

Ikke følg med på denne tråden

Onsdag 23. april kl. 18:00 på Café Art'é

Ikke følg med på denne tråden

onsdag 20. februar kl. 18:00 på Café Art’é

Ikke følg med på denne tråden

onsdag 13. februar kl. 18:00 på Café Art'é